Tomater dyrkes både på friland og i drivhus over store deler av verden. Tomater har et tynt skall og relativt tynt fruktkjøtt som omgir en geléaktig masse, hvor det sitter mange flate frø.
Tomater kommer opprinnelig fra Syd-Amerika og kom til Europa med Colombus. Tomatplanten ble først brukt som prydplante, og det var først på 1800-tallet at tomat ble populær som mat i Italia og andre land rundt Middelhavet. Det var så sent som etter første verdenskrig at tomat ble akseptert og vanlig i Nord-Europa. Tomat dyrkes både på friland og i drivhus over store deler av verden. Tomat har et tynt skall og relativt tynt fruktkjøtt, som omgir en geleaktig masse, hvor det sitter mange flate frø. Den bløte massen, hvor frøene sitter, ligger i flere kamre. Den vanligste sorten er runde, glatte tomater, ca. 4 – 7 cm i diameter og med 3 – 5 fruktkamre. Det finnes tomater i et utall av varianter, de kan være mørkerøde, lyserøde, oransje eller gule. Størrelsen varierer fra de minste cherrytomatene på et par centimeter i diameter, til bifftomater som kan veie over 250 g. Antall fruktkamre varierer fra to til mer enn ti, og fasongen varierer fra rund, til avlang, flaske- eller pæreformet; de kan være glatte og jevne eller ha tydelige langsgående riller. Det er også forskjeller i tykkelsen på fruktkjøttet og smaksegenskapene. Tomater selges enten løse eller hengende på stilk. I de seneste årene har tilbudet av tomater økt kraftig og man kan nå også få de fleste typene som klasetomater. Tomater kan høstes når de er modne innvendig selv om skallet ikke har fått fullstendig farge. Dette utvikler seg under distribusjonen.
LAGRING
Modne tomater har kort holdbarhet. Ved oppbevaring under 8 °C taper tomater smak og aroma, og blir raskere bløte
FODMAP
Tomat er utfordrende i forhold til FODMAP. Det er veldig mange forskjellige tomater med svært forskjellig sammensetning av karbohydrater. Hermetiske tomater kan man fint spise opp til 100 g pr servering, men rå tomater varierer fra 45 g for cherrytomat til 65 g for vanlig tomat pr servering. Spiser man mer enn dette er det fruktose som blir problemet. Jeg tenker at man fint kan bruke tomat i maten, men ikke gjøre det til en hovedingrediens.
Til diskusjon: Det er omtrent like stor mengde glukose og fruktose i en tomat. Dermed skal dette utligne hverandre i teorien for FODMAP. Hva er da problemet med tomat?
Vanlige runde tomater
Den runde vanlige tomaten står fortsatt for en stor del av tomatomsetningen i butikkene og er den mest prisgunstigste sorten. Den er ikke like søt som små sorter, men smaker deilig friskt og er veldig anvendelig i matlaging.
Næringsinnhold pr 100 g, tomat, norsk, rå
- Spiselig del: 100 %
- Vann: 94 g
- Kilojoule: 74 kJ
- Kilokalorier: 18 kcal
- Fett: 0,2 g
- Mettede fettsyrer: 0,1 g
- Trans-umettede fettsyrer: 0 g
- Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
- Cis-flerumettede fettsyrer: 0,1 g
- Omega-3: 0 g
- Omega-6: 0,08 g
- Kolestero: 0 mg
- Karbohydrat uten kostfiber: 2,5 g
- Kostfiber: 2 g
- Sukrose: 0 g
- Glukose: 1,18 g
- Fruktose: 1,31 g
- Laktose: 0 g
- Maltose: 0 g
- Galaktose: 0 g
- Stivelse: 0 g
- Protein: 0,7 g
- Salt: 0 g
- Vitamin A: 67 mikrogram-RE
- Retinol: 0 mikrogram
- Beta-karoten: 801 mikrogram
- Vitamin D: 0 mikrogram
- Vitamin E: 0,7 mg-ATE
- Tiamin: 0,03 mg
- Riboflavin: 0,01 mg
- Niacin: 0,5 mg
- Vitamin: B6 0,17 mg
- Folat: 17 mikro gram
- Vitamin B12: 0 mikrogram
- Vitamin C: 17 mg
- Kalsium: 6 mg
- Jern: 0,2 mg
- Natrium: 3 mg
- Kalium: 244 mg
- Magnesium: 9 mg
- Sink: 0,1 mg
- Selen: 0 mikrogram
- Kopper: 0,03 mg
- Fosfor: 27 mg
- Jod: 0 mikrogram
- Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023