Jeg tenker det er lurt å utvise moderasjon med bruken av metylcellulose.
Metylcellulose, en kjemisk behandlet cellulose fra for eksempel bomull, varmes opp med natriumhydroksid før en behandling med klormetan. Gir konsistens og tyggemotstand. Brukes som fortyknings- eller stabiliseringsmiddel, for eksempel i produksjon av ulike typer geleer. Det kan også brukes for å hindre dannelse av iskrystaller, og brukes som fortykningsmiddel og emulgator i ulike matvarer og kosmetiske produkter, og også som et avføringsmiddel. Som cellulose er den ikke fordøyelig, ikke-giftig og ikke et allergen.
E-nummeret for metylcellulose som tilsetningsstoff er E461. E464 er hydroksypropylmetylcellulose og mer løselig i vann.
Metylcellulose, som en gel, har den unike egenskapen å stivne når den er varm og smelter når den er kald.
Metylcellulose brukes også til lim (celluloseklister) for papir og tapeter og som bindemiddel i sparkelmasser.
Med Methocel kan du til og med lage varm is uten at den smelter. En helt spesiell ting med denne er at den danner en gelé når væsken varmes opp over 45 grader, men blir flytende igjen når den kjøles ned til 15 grader – omtrent det motsatte av vanlige geleer. Den lar deg lage varme geleer som vil smelte i munnen. Normal dosering: 0,5 til 2 prosent av den totale væsken. Kan brukes opptil 5%.