Beskrivelse
Timian er en liten, eviggrønn busk, opptil 50 centimeter høy. Bladene er små og ovale. Blomstene er hvite, rosa eller lilla og sitter tett sammen. Hele planten dufter sterkt aromatisk.
Timian kommer opprinnelig fra middelhavsområdet, men noen arter vokser naturlig i Norge. Det finnes 300–400 arter. I Norge vokser bakketimian på tørre bakker på Østlandet, kryptimian (latinsk navn: Thymus serpyllum) på elvegrus i Finnmark, og norsk timian (latinsk navn: Thymus praecox) fra Vestland til Nordland.
Den vanligste timianarten som brukes til krydder er kryddertimian eller suppetimian, som har det latinske navnet Thymus vulgaris. Arten ble allerede nevnt av Aristoteles som krydderplante. Bladene har kraftig smak og brukes blant annet i supper og kjøttretter. Sitrontimian (latinsk navn: Thymus x citriodorus) er sterkt grenet og har sitronlignende duft og smak.
Bruk
Timian har lang tradisjon som smakstilsetning i hele Europa og rundt Middelhavet, og er ett av få krydder som også har opprinnelse i nordlige strøk.
Timian er et svært anvendelig krydder både i frisk og tørket tilstand. Krydderet passer til vilt, svin, lam, pølser, fisk, fjærkre og i gryteretter, supper, tomatsauser og marinader. Tørket timian tåler godt varmebehandling, og er velegnet i retter som skal koke lenge.
Timian kan også brukes til smaksetting av eddik og pickles.
Urteblandingene bouquet garni og herbes de Provence inneholder alltid timian. Arabiske urteblandinger som zatar og dukka kan også inneholde timian.
Det viktigste smaksstoffet i timian er tymol, og det er dette som gir den karakteristiske smaken. Timian er en av få urter som beholder smaken ved tørking. Smaken blir faktisk kraftigere, og tørket timian bør brukes med større forsiktighet enn frisk timian, da smaken lett kan bli dominerende.
Av timian utvinnes olje som brukes innen aromaterapi, legemiddel- og parfymeindustrien.
Historie
Timian er blant de eldste medisin- og krydderurtene vi kjenner til. Allerede for 7000 år siden ble den omtalt av sumererne. Urten var også kjent hos de gamle egypterne, der den omtales i Ebers-papyrusrullene (medisinsk dokument som omhandler urter fra oldtidens Egypt, cirka 1500 fvt.). Egypterne brukte timian blant annet til balsamering. Ifølge de gamle grekerne skulle timian gi mot og beskytte mot sykdom og skader
Næringsinnhold pr 100 g, Tørket Timian
Spiselig del: 100 %
- Vann: 7.8 g
- Kilojoule: 1,200 kJ
- Kilokalorier: 276 kcal
- Fett: 7.4 g
- Mettede fettsyrer: 2.7 g
- Trans-umettede fettsyrer: 0 g
- Cis-enumettede fettsyrer: 0.47 g
- Cis-flerumettede fettsyrer: 1.2 g
- Omega-3: 0 g
- Omega-6: 0 g
- Kolesterol: 0 mg
- Karbohydrat uten kostfiber: 26.94 g
- Kostfiber: 37 g
- Sukrose: 1.71 g
- Glukose: 0 g
- Fruktose: 0 g
- Laktose: 0 g
- Maltose: 0 g
- Galaktose: 0 g
- Stivelse: 0 g
- Protein: 9.11 g
- Salt: 0.055 g
- Vitamin A: 190 µg-RE
- Retinol: 0 µg
- Beta-karoten: 0 µg
- Vitamin D: 0 µg
- Vitamin E: 7.5 mg-ATE
- Tiamin: 0.51 mg
- Riboflavin: 0.4 mg
- Niacin: 4.9 mg
- Vitamin B6: 0.55 mg
- Folat: 274 µg
- Vitamin B12: 0 µg
- Vitamin C: 50 mg
- Kalsium: 1890 mg
- Jern: 124 mg
- Natrium: 55 mg
- Kalium: 814 mg
- Magnesium: 220 mg
- Sink: 6.2 mg
- Selen: 4.6 µg
- Kopper: 0.86 mg
- Fosfor: 201 mg
- Jod: 0 µg
Kilde: Matvaretabellen 2023 og USDA