Berberis (76,2)

Berberisslekta (Berberis) er en slekt av planter som tilhører berberisfamilien. Hvis en inkluderer den nærstående slekta Mahonia, omfatter slekta omtrent 600 arter. Frukten er et bær som kan være rødt, blått eller svart.

Den vanligste europeiske arten, berberis (Berberis vulgaris), ble innført til Norge for lenge siden og finnes naturalisert nordover til Trøndelag. Høstberberis har spredt seg i naturen og er nå vanlig i skog nær boligområder i Norge.

I Iran dyrkes berberis-arter (særlig B. vulgaris) som gir en frukt som tørkes og brukes i mat, kalt zereshk. Den dyrkes og høstes samtidig med safran.

Bærene til den vanlige berberisbusken (Berberis vulgaris)er både spiselige og populær mat i Øst-Europa og Midtøsten. De har en behagelig syrlighet.

I Vest- og Sør-Europa brukes tørket berberis på samme måte som rosiner, f.eks. i müslien. I Russland brukes bærene mer til sukkertøy eller marmelade.

Det er perserne som har mest tradisjon på tørkede berberisbær, der de kalles seresjk. Her ble også denne berberisarten, uten frø, utviklet. Den brukes særlig i pilaffer og andre risretter, men også generelt til å pynte maten eller til å gi den et anstrøk syrlighet. Passer både til fisk og kjøtt.

Oppbevar tørt! Bærene mister rødfargen med tiden, men smaker like godt.

Næringsinnhold pr 100g

  • Spiselig del 100 %
  • Vann – g
  • Kilojoule 1335 kJ
  • Kilokalorier 319 kcal
  • Fett 1,2 g
  • Mettede fettsyrer 0,3 g
  • Trans-umettede fettsyrer – g
  • Cis-enumettede fettsyrer – g
  • Cis-flerumettede fettsyrer – g
  • Omega-3: – g
  • Omega-6: – g
  • Kolestero – mg
  • Karbohydrat uten kostfiber: 76,2
  • Kostfiber: –
  • Sukrose: –
  • Glukose: –
  • Fruktose: –
  • Laktose: –
  • Maltose: –
  • Galaktose: –
  • Stivelse: –
  • Protein 2,45
  • Salt 0,01 g

Kom gjerne med forslag til forbedring av oppskriftene. Oppskriftene følger stort sett lav FODMAP, lav karbo og lav melkeprotein. Du kan kommentere anonymt eller med fullt navn. Kommentaren blir gjennomgått før publisering.