Kakao er et tre i kattostfamilien som vokser vilt i Sør-Amerika. Frøene, som blir kalt kakaobønner, er en viktig ingrediens i sjokolade.
Kakaotreet ble allerede dyrket i Sentral-Amerika da spanjolene kom dit. Av frøene (cacaguate) ble det laget en drikk (cacahoatl). Kakaobønnene kom til Europa først ved begynnelsen av 1500-tallet. Kakaotreet blir inntil 15 meter høyt. Det har store, blanke, heilranda blad og små blommer som vokser direkte ut fra selve stammen eller grenene, uten at det sitter blad under dem (kauliflori).
Frukten, som er en inntil 20 centimeter lang, gulraud kapsel, inneholder 50–75 lyse frø, det vil si kakaobønnene, som er ordnet i fem rekker i en søtlig masse. Frøet er 2–3 centimeter langt, flattrykt og eggformet. Det tynne og sprøe frøskalet omgir et stort embryo (kime).
Bruk
Kakaobønner er både nytings- og næringsmiddel. Den største mengden kakaobønner blir brukt i sjokoladeindustrien, hvor kakaomasse blir blandet med omtrent lik mengde sukker, og andre stoffer som fløyte, kaffe, mandler, melk, kryddere og så videre, som bidrar til å gjøre sjokoladen velsmakende.
Bortsett fra den mest kjente bruken i sjokolade, konfekt, kaker og desserter, blir kakao også brukt i sauser og kjøttretter. I Spania og Italia blir kakao brukt til å smaksette viltsauser. I Mexico blir kakao brukt i en rekke retter, for eksempel i «nasjonalretten» mole (som egentlig betyr saus).
Pasta-kakao (kakaomasse) er en mørkebrun, fast masse som man får ved å måle ristet og smalt kakaobønner mellom varme jernvalser ved 130–140 °C. Pasta-kakao blir blant annet brukt ved drasjéring (overtrekking) av piller og tabletter.
Kakaosmør, oleum cacao, blir utvunnet som biprodukt ved fremstilling av kakaopulver. Det blir fremstilt ved varm pressing av ristene, smalt og oppmalne kakaobønner. Det er et fast, gulkvitt fett (smeltepunkt 30–35 °C). Blir brukt til produksjon av sjokolade.
Næringssammensetting
Kakaobønner inneholder teobromin (1,4–2,5 prosent i embryoet og 0,3–1 prosent i skallet) og koffein (0,1–0,8 prosent). Disse to stoffene finnes sannsynligvis i de friske frøene som glykosid. Andre bestanddeler er fett (kakaosmør, 40–56 prosent), stivelse (7–17 prosent) og protein.
Kakaotreet er et av de viktigste kulturtrea i tropene og blir dyrket i alle tropiske områder. Fordi det ikke tåler for sterk sol eller vind, må det vernes ved skuggetre. Til det bruker en særlig bananplanter og Erythrina corallodendron, «mor til kakaotreet».
Etter høstingen blir kakaobønnene frigjorde fra massen rundt og dekket til med bananblad eller lignende før dem får gjære i basseng av sement eller tre. Deretter blir de tørkene. Ved denne behandlingen får de fargen rød- eller brunfiolett og får en mild, aromatisk smak.
Kakaotreet kommer opprinnelig fra Sør-Amerika og vokser fortsatt vilt i regnskogsområder i Amazonas. Treet blir dyrket over store deler av den tropiske verdenen. Landa i Vest-Afrika er i dag de klare største produsentene og eksportørene av kakao.
Mayaene brukte kakaobønnene, som de kalte cacahuatl (opprinnelsen til ordet kakao), i en hellig drikk blandet med blant annet vanilje og chili. De trodde at kakaoplanten var en gave fra gudene. Det latinske navnet Theobroma, som betyr «gudemat», er inspirert av dette. Aztekerne kalte planten xocolatl, som er opprinnelsen til ordet sjokolade.
Europeerne sitt første møte med kakao var i 1519, da de spanske erobrerne ble servert denne drikken under et møte med aztekerhøvdingen Montezuma. Kakaobønner ble tatt med til Europa, men det var først rundt midten av 1500-tallet at kakao ble en yndt drikk ved det spanske hoffet. I løpet av noen tiår spredde bruken av kakao seg til resten av Vest-Europa. Det første engelske Chocolate House ble åpnet i London i 1657.
Etter hvert ble kakaoplantasjer etablert på Filippinene, som var spansk koloni, og i franske område i Karibia og senere i Vest-Afrika.
Kilde: Vetlesen, Kari; Store norske leksikon (2005 – 2007); Lofthus, Øystein: kakao i Store norske leksikon på snl.no. Henta 15. oktober 2023 frå https://snl.no/kakao
Næringsinnhold pr 100 g kakaopulver
- Spiselig del: 100 %
- Vann: 21 g
- Kilojoule: 1572 kJ
- Kilokalorier: 379 kcal
- Fett: 21,9 g
- Mettede fettsyrer: 12,8 g
- Trans-umettede fettsyrer: 0 g
- Cis-enumettede fettsyrer: 7,2 g
- Cis-flerumettede fettsyrer: 0,6 g
- Omega-3: 0 g
- Omega-6: 0,77 g
- Kolestero: 0 mg
- Karbohydrat uten kostfiber: 11 g
- Kostfiber: 24 g
- Sukrose: – g
- Glukose: – g
- Fruktose: – g
- Laktose: – g
- Maltose: – g
- Galaktose: – g
- Stivelse: 11 g
- Protein: 22,5 g
- Salt: 0 g
- Vitamin A: 3 mikrogram-RE
- Retinol: 0 mikrogram
- Beta-karoten: 40 mikrogram
- Vitamin D: 0 mikrogram
- Vitamin E: 0,2 mg-ATE
- Tiamin: 0,1 mg
- Riboflavin: 0,15 mg
- Niacin: 2 mg
- Vitamin: B6 0,07 mg
- Folat: 38 mikro gram
- Vitamin B12: 0 mikrogram
- Vitamin C: 0 mg
- Kalsium: 105 mg
- Jern: 11 mg
- Natrium: 35 mg
- Kalium: 3490 mg
- Magnesium: 523 mg
- Sink: 10,1 mg
- Selen: 1 mikrogram
- Kopper: 3,6 mg
- Fosfor: 660 mg
- Jod: 3 mikrogram
- Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023