Lecitin er et fosfolipid som finnes naturlig i mange matvarer, for eksempel i eggeplomme. Stoffet har en emulgerende virkning som blant annet utnyttes ved produksjon av majones når olje og vann skal blandes.
Det finnes ulike lecitiner. Lecitin fra soya benyttes mye som tilsetningsstoff/emulgator og har da E-nummer E 322. Det benyttes i en rekke matvarer som bakevarer, sjokolade og godterier, sauser, supper, uten mengdebegrensning.
Lecitin er et naturlig fosfolipid. Det kalles også fosfatidylkolin eller fosfokolin. Stoffet dannes i planter, dyr og mennesker. For eksempel er det lecitin i soyabønner, solsikkefrø og eggeplommer. Hos dyr og mennesker er lecitin hovedbestanddelen i cellevegger og membraner.
Lecitin er en emulgator, som betyr at molekylet er vannløselig i den ene enden og fettløselig i den andre. Denne egenskapen gjør at den binder vann og fett. Den kan dermed brukes både som en fuktighetsgivende og emulgerende ingrediens. Lecitin har også en viss antioksidanteffekt.
Lecitin består av glyserol, to fettsyrer og en fosforsyregruppe. Lecitin hører til gruppen av fettstoffer som kalles fosfolipider, som har viktige roller i oppbyggingen av blant annet cellemembraner i dyr og mennesker.
Det er vanlig å finne emulgatorer i disse produktene
- Bakevarer som kaker, bakverk eller brød: For å forhindre at de tørker ut eller blir harske. De forlenger også holdbarheten og gir disse produktene en mykere og mer mør struktur.
- Iskremer: De smelter saktere og har en jevnere struktur.
- Bearbeidede oster: Lar den flytende delen de tilfører, vanligvis vann, blandes godt sammen med den fete delen.
Kilde: Ditlefsen, Anne; Slinde, Erik: lecitin i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. september 2023 fra https://snl.no/lecitin
«Ut fra den kunnskapen vi har i dag finnes det alternativer som fremstår som tryggere. Lecitin (E322), et emulgerende fettstoff, har vist seg å gjenopprette tarmbarrieren hos mennesker og å ha en gunstig effekt på ulcerøs kolitt»