Kategori: E-nummer

Publisert

Natriumnitrat E 251. Styr unna

Natriumnitrat i mat

Natriumnitrat brukes som konserveringsmiddel i enkelte kjøtt- og fiskeprodukter. Natriumnitrat og kaliumnitrat (E 252) brukes for eksempel til bacon, saltede og tørkede kjøttprodukter, og i kryddersild, men også ved modning av ost for å hemme utvikling av smørsyrebakterier. Det er oftest lov å tilsette 0,15 g/kg matvare, men 0,5 g/kg i kryddersild.

Mattrygghet

Natriumnitrat er ikke giftig, annet enn at rent pulver kan gi øyeirritasjon og fungerer som gjødsel i naturen. Små barn kan ta skade av for mye natriumnitrat, men bare hvis de får i seg nitrat i store mengder, for eksempel ved å drikke forurensa vann.

Kjemiske egenskaper

Chilesalpeter er 98 prosent natriumnitrat. Natriumnitrat er fargeløse krystaller eller hvitt pulver, som kan presses sammen til granulat. Pulveret trekker til seg fuktighet fra lufta og går over i flytende form, og må derfor oppbevares på helt tette beholdere.

    Kilde:Ditlefsen, Anne; Egeland, Einar Skarstad: natriumnitrat i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. desember 2024 fra https://snl.no/natriumnitrat

    Publisert

    kalsiumacetat – E263

    Kalsiumacetat er en kjemisk forbindelse som er eddiksyrenskalsiumsalt. Det fremstilles teknisk av treeddik og kalk og er råstoff for fremstilling av teknisk eddiksyre, acetater og aceton. Den kjemiske formelen er Ca(CH3COO)2.

    Bruk i mat

    Kalsiumacetat brukes som tilsetningsstoff i en lang rekke bearbeidede matvarer. Det har E-nummer E 263, og har samme funksjon som kaliumacetat og natriumacetat. Det er et konserveringsmiddel, men kan også brukes til å justere surheten i matvarer.

    Mattrygghet

    Kalsiumacetat, som de andre acetatene, danner ei basisk løsning når de blandes med vann. Acetatene omdannes til eddiksyre når de kommer i magesekken og reagerer med syra der. Stoffet er ikke helsefarlig og kan brukes i den mengden man har behov for i matvaren. Det er et av tilsetningsstoffene som kan brukes i barnemat, men bare for å justere surheten til matvaren.

    Kalsiumacetat er løselig i vann.

    Les artikkelen i forskning.no:

    Er naturlig sunnere enn kunstig?

    Publisert

    Annatto – Achiote – E160b

    Annatto er plantefargestoffer som er er gule til oransje karotenoider. De utvinnes fra frøene av orlean (Bixa orellana) i familien Bixaceae.

    Frøene til den karibiske annattobusken har vært brukt som krydder, matvarefarge og til og med som betalingsmiddel i uminnelige tider i tropisk Amerika. De er fortsatt i vid bruk i Karibia (spansk «achiote»), Brasil (portugisisk «colorau») og deler av Sørøst-Asia. Frøene avgir sterk gul farge og har en varm, lett bitter og blomstrete smakstone. De passer til alle typer matretter da smaken er lite fremtredende.

    Annattoekstrakter har blitt brukt blant annet til farging av smør, margarin, ost, iskrem og en lang rekke andre matvarer. Nå er annattoekstrakt erstatta av ett eller to av de dominerende fargestoffene i orlean-frøene, biksin (annattobiksin, E 160b) og norbiksin (annattonorbiksin, E 160b.)

    Annattobiksin og annattonorbiksin skiller seg fra andre karotenoider ved å ha færre enn 40 karbonatomer i molekylet. Biksin og norbiksin har 24 karbonatomer i hovedkjeden, men biksin har i tillegg et oksygenbundet karbonatom (ei metylgruppe). Biksin og norbiksin skiller seg også fra andre karotenoider ved å være karboksylsyrer.

    Annattofarge har, sammen med karotener, blitt omtalt som ostefarge.

    Annattofrø freses typisk 3-5 minutter i fett (bruk 1+ ts per 100 g/ml olje, smør eller smult). Når du har fått en flott gul farge, siles eller plukkes frøene bort. Alternativt kan du også male frøene og ha disse direkte i sausen eller suppen (bruk da 1+ ts per liter væske, som må ha noe fett).

    Malte annatto-frø, ofte blandet med andre frø eller krydder, brukes i form av pasta eller pulver til kulinarisk bruk, spesielt i latinamerikanske , jamaicanske , beliziske , chamorro- , vietnamesiske og filippinske retter . I meksikanske og beliziske retter brukes det til å lage krydderet recado rojo . I Venezuela brukes annatto i tilberedning av hallacas , huevos pericos og andre tradisjonelle retter. I Puerto Rico putres det ofte i olje eller malt med krydder og urter for å lage sazón eller brukes til å lage pasteller , arroz con gandules og flere andre retter der det er en av hovedingrediensene. Annatto-pasta er en viktig ingrediens i cochinita pibil , den saktestekte svinekjøttretten som er populær i Mexico. Det er også en nøkkelingrediens i drinken tascalate fra Chiapas , Mexico. På Filippinene brukes den til saus av pancit . I Guam brukes den til å lage en stift risrett smaksatt med annatto, løk, hvitløk, smør og andre krydder.

    NB: Annatto er kun løselig i fett, ikke i vann! Flekker laget med annatto kan være vanskelige å fjerne!

    Kilde: Store norske leksikon (2005 – 2007); Egeland, Einar Skarstad: annatto i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 1. oktober 2023 fra https://snl.no/annatto

    Publisert

    Maltodekstrin – styr unna

    Jeg tenker at det er lurt å være føre var, og redusere inntaket av Maltodesktrin. Les artikkelen: Maltodekstrin og hva det brukes til fra VeienTilHelse.

    Maltodekstrin er et karbohydratholdignæringsmiddel som ofte benyttes som erstatning for sukker. Det er en polysakkarid, og forekommer normalt som et hvitt pulver. Maltodekstrin er lettfordøyelig og opptas like lett av kroppen som sukker.

    Maltodekstrin utvinnes fra stivelse ((C6H10O5)n). I Europa benyttes vanligvis stivelse fra hvete i framstillingen, mens det i USA benyttes stivelse fra ris, mais eller potet. Maltodekstrin laget av hvetestivelse kan ha spor av gluten, men dette er langt under grensen på 25ppm, som regnes som trygt å innta dersom man har Cøliaki. Det kan også være spor av andre aminosyrer i mat som er tilsatt maltodekstrin.

    Kilde: Wikipedia

    Publisert

    Lecitin – E322

    Lecitin er et fosfolipid som finnes naturlig i mange matvarer, for eksempel i eggeplomme. Stoffet har en emulgerende virkning som blant annet utnyttes ved produksjon av majones når olje og vann skal blandes.

    Det finnes ulike lecitiner. Lecitin fra soya benyttes mye som tilsetningsstoff/emulgator og har da E-nummer E 322. Det benyttes i en rekke matvarer som bakevarer, sjokolade og godterier, sauser, supper, uten mengdebegrensning.

    Lecitin er et naturlig fosfolipid. Det kalles også fosfatidylkolin eller fosfokolin. Stoffet dannes i planter, dyr og mennesker. For eksempel er det lecitin i soyabønner, solsikkefrø og eggeplommer. Hos dyr og mennesker er lecitin hovedbestanddelen i cellevegger og membraner.

    Lecitin er en emulgator, som betyr at molekylet er vannløselig i den ene enden og fettløselig i den andre. Denne egenskapen gjør at den binder vann og fett. Den kan dermed brukes både som en fuktighetsgivende og emulgerende ingrediens. Lecitin har også en viss antioksidanteffekt.

    Lecitin består av glyserol, to fettsyrer og en fosforsyregruppe. Lecitin hører til gruppen av fettstoffer som kalles fosfolipider, som har viktige roller i oppbyggingen av blant annet cellemembraner i dyr og mennesker.

    Det er vanlig å finne emulgatorer i disse produktene

    • Bakevarer som kaker, bakverk eller brød: For å forhindre at de tørker ut eller blir harske. De forlenger også holdbarheten og gir disse produktene en mykere og mer mør struktur.
    • Iskremer: De smelter saktere og har en jevnere struktur.
    • Bearbeidede oster: Lar den flytende delen de tilfører, vanligvis vann, blandes godt sammen med den fete delen.

    Kilde: Ditlefsen, Anne; Slinde, Erik: lecitin i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. september 2023 fra https://snl.no/lecitin

    Utdrag fra debattinnlegget: «Tilsetningsstoffer – er vi føre var?» i Tidskriftet den norske legeforening

    «Ut fra den kunnskapen vi har i dag finnes det alternativer som fremstår som tryggere. Lecitin (E322), et emulgerende fettstoff, har vist seg å gjenopprette tarmbarrieren hos mennesker og å ha en gunstig effekt på ulcerøs kolitt»

    Publisert

    Konjak rot – Glucomannan – E425

    Roten av konjakplanten har blitt brukt som stivelse og gelemiddel i Sørøst-Asia i over 1500 år. Konjakekstrakt kan binde 100 ganger mer vann enn sin egen masse, noe som gjør det til den mest potente naturstivelsen man kjenner til. Det brukes til geleer, som fortykningmiddel, som stabilisator og for å binde vann i for eksempel kjøttprodukter. Konnyaku er en japansk gele av konjakrot.

    Konjakrotpulver er det kjenteste av gluko-mannanene, og disse anses til dels som “slankemiddel” (da de binder væske og skaper metthetsfølelse). Konjak er et tillatt “e-stoff” til matvarer, men har begrensninger i bruksmengde (maks. 1 g/person per måltid).Løselig i vann og olje. Trenger ikke varmes.

    Næringsinnhold per 100g

    Energi: 21 kJ / 5 kcal

    Protein: 0,1 g

    Fett: 0,1 g

    hvorav mettet: 0,07 g

    Karbohydrat: 2,3 g

    hvorav sukker: 0,3g

    Salt: 0,08 g

    Publisert

    Guarkjernemel – E412 (77,3)

    Guar er plantegummi som består av pulverisert frøhvite av guarplanten Cyamopsis tetragonolobus, erteblomstfamilien, som dyrkes i India og Pakistan. Den vannløselige delen er polysakkaridet guaran.

    Guar blir mye brukt som fortykningsmiddel og stabilisator i næringsmiddelproduksjon og har E nummer E 412. Det er billig og enkelt å bruke, løser seg lett og raskt i kaldt vann og danner en tyktflytende oppløsning. Guar benyttes for eksempel som stabilisator i iskrem, som emulgator i deig til brødbaking, og som fortykningsmiddel i ketchup, salatdressinger og lignende.

    Dette er et av de mest brukte fortykningsmiddelene i den profesjonelle sektoren. Det er fordi det er billig, det er lite som skal til, det kan brukes med eller uten oppvarming og det setter ikke smak. Og ikke minst gir det et stabilt produkt som ikke endrer struktur med tid eller varme.

    Guar passerer tarmen uten å bli tatt opp, og ADI-verdien er ikke begrenset. Guarkjernemel er et naturprodukt (fra guarbønnen) som vi ikke kan fordøye, altså et kostfiber. Det er tillatt i mat merket “økologisk” og “vegan”, og er et av de tillatte E-stoffene (E 412).

    Merk: Overdrevet inntak av guarkjernemel kan forårsake fordøyelsesbesvær, særlig for barn under 8 år.

    Det brukes også som lim i papirproduksjon, med mer. Unge frukter av planten brukes også som dyrefôr.

    Kilde:
    Store norske leksikon (2005 – 2007): guar i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. september 2023 fra https://snl.no/guar

    Utdrag fra artikkelen: «Flere dyrestudier med alarmerenede funn» fra Mage- tarmforbundet. (Les hele artikkelen her.)

    «Zinöcker presiserer at ut fra den kunnskapen vi har i dag, finnes det tryggere alternativer til for eksempel karragenan (red.anm.) E407.

    – Emulgatoren Lecitin (E322) ser faktisk ut til å ha en gunstig effekt på tarmbarrieren, og dermed på for eksempel ulcerøs kolitt. Guarkjernemel (E412) er et annet eksempel på et konsistensmiddel som ser ut til å være et bedre alternativ. Grunnen til at de problematiske tilsetningsstoffene er mye brukt, er sannsynligvis fordi de er mer kostnadseffektive.»


    Næringsinnhold pr 100g

    • Spiselig del 100 %
    • Vann 15 g
    • Kilojoule 1390 kJ
    • Kilokalorier 332 kcal
    • Fett 0,5 g
    • Mettede fettsyrer 0 g
    • Trans-umettede fettsyrer 0 g
    • Cis-enumettede fettsyrer 0 g
    • Cis-flerumettede fettsyrer 0 g
    • Omega-3: – g
    • Omega-6: – g
    • Kolestero 0 mg
    • Karbohydrat uten kostfiber: 0
    • Kostfiber: 77,3
    • Sukrose: –
    • Glukose: –
    • Fruktose: –
    • Laktose: –
    • Maltose: –
    • Galaktose: –
    • Stivelse: –
    • Protein 4,6
    • Salt 0
    • Vitamin A 0 mikrogram-RE
    • Retinol 0 mikrogram
    • Beta-karoten 0 mikrogram
    • Vitamin D 0 mikrogram
    • Vitamin E 0 mg-ATE
    • Tiamin 0 mg
    • Riboflavin 0 mg
    • Niacin 0 mg
    • Vitamin B6 0 mg
    • Folat 0 mikro gram
    • Vitamin B12 0 mikrogram
    • Vitamin C 0 mg
    • Kalsium 294 mg
    • Jern 0 mg
    • Natrium 0 mg
    • Kalium 0 mg
    • Magnesium 0 mg
    • Sink 0 mg
    • Selen 0 mikrogram
    • Kopper 0 mg
    • Fosfor 0 mg
    • Jod 0 mikrogram
    • Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023
    Publisert

    Alginat – E401 til E405

    Alginat er salter av alginsyre, et polysakkarid. Stoffene utvinnes av tang og tare, i Norge spesielt stortare og grisetang. Alginater er karbohydrater og finnes i flere varianter. De har evnen til å fortykke, stabilisere, og danne geleer. Dette gjør at de i dag blir brukt i over 600 produkter, hovedsakelig innenfor mat, farmasi og andre industrielle produkter som avtrykksmateriale ved framstilling av tannproteser. Stoffet blir mer og mer brukt i medisinindustrien, blant annet til å motvirke diabetesplager. Fortykningsegenskapene gjør dem godt egnet i næringsmidler som iskrem, supper, sauser, dressinger, puddinger, syltetøy, ketsjup, majones, margarin og milkshake.

    Publisert

    Johannesbrødkjernemel – E410 (0)

    Johannesbrødkjernemel (E410) er et smaksnøytralt, glutenfritt bindemiddel og fortykningsmiddel. Det er laget av frøene som sitter inni fruktbelgene fra johannesbrødtreet (Ceratonia siliqua), som dyrkes i landene rundt Middelhavet.

    Johannesbrødkjernemel, kanbrukes i glutenfri matlaging. Det smaker ingenting, men gjør supper og sauser tykkere og gir bedre konsistens til brød og annet bakverk laget av glutenfritt mel. Det trengs ofte kun en liten mengde for å få bedre sammenbinding og saftigere, glutenfrie bakverk. Bruke også til fortykning av varme og kalde retter som supper, sauser, desserter og iskrem. Kan blandes i kalde eller varme retter.

    Johannesbrødtreet fikk navnet sitt etter den bibelske personen Johannes Døperen, som skal ha hatt fruktbelgene fra dette treet som eneste føde under sitt opphold i ørkenen.

    Johannesbrødbelgene er ca. 20 cm lange, læraktige frukter som inneholder 12-16 ertestore frø. Av belgene lages for øvrig et annet spesialprodukt: Carobpulver (smaker som kakao, men uten stimulerende innholdsstoffer).


    Næringsinnhold pr 100g

    • Spiselig del 100 %
    • Vann 15 g
    • Kilojoule 1390 kJ
    • Kilokalorier 332 kcal
    • Fett 0,5 g
    • Mettede fettsyrer 0,06 g
    • Trans-umettede fettsyrer 0 g
    • Cis-enumettede fettsyrer 0,22 g
    • Cis-flerumettede fettsyrer 0,07 g
    • Omega-3: – g
    • Omega-6: – g
    • Kolestero 0 mg
    • Karbohydrat uten kostfiber: 0
    • Kostfiber: 77,3
    • Sukrose: –
    • Glukose: –
    • Fruktose: –
    • Laktose: –
    • Maltose: –
    • Galaktose: –
    • Stivelse: –
    • Protein 4,6
    • Salt 0
    • Vitamin A 0 mikrogram-RE
    • Retinol 0 mikrogram
    • Beta-karoten 0 mikrogram
    • Vitamin D 0 mikrogram
    • Vitamin E 0 mg-ATE
    • Tiamin 0 mg
    • Riboflavin 0 mg
    • Niacin 0 mg
    • Vitamin B6 0 mg
    • Folat 0 mikro gram
    • Vitamin B12 0 mikrogram
    • Vitamin C 0 mg
    • Kalsium 294 mg
    • Jern 0 mg
    • Natrium 125 mg
    • Kalium 0 mg
    • Magnesium 0 mg
    • Sink 0 mg
    • Selen 0 mikrogram
    • Kopper 0 mg
    • Fosfor 0 mg
    • Jod 0 mikrogram
    • Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023
    Publisert

    Kaliumsalt – kaliumklorid – E508 – Styr unna!

    Jeg tenker det er lurt å utvise moderasjon med bruken av Kaliumsalt, spesielt for diabetikere.

    Kaliumklorid er et hvitt, fast stoff som er lett løselig i vann. Det er en kjemisk forbindelse av kalium og klor, og det er den kaliumforbindelsen som det finnes mest av i naturen. Den kjemiske formelen for kaliumklorid er KCl.

    Som tilsetningsstoff brukes kaliumklorid som erstatning for vanlig bordsalt (natriumklorid). E-nummeret er E508. Kaliumklorid har bitter smak og brukes derfor ikke i ren form. Stoffet kan brukes i alle matvarer uten mengdebegrensning.

    Alternativer til vanlig koksalt.

    Salt kan erstattes med et kaliumsalt som gir den samme smaken, og som også bidrar til konservering. Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har nå undersøkt nytten og risikoen ved å erstatte saltet med kaliumklorid i produksjonen av matvarer.

    Mange av oss risikerer å få helseproblemer dersom matindustrien begynner å bruke mer kaliumklorid enn i dag. Alt i alt er risikoen større enn de positive effektene som kaliumklorid også kan ha. Det er hovedkonklusjonen fra VKM.

    For kalium i kosten kan også være gunstig. Færre nordmenn vil få hjerneslag hvis voksne får i seg minst 3,5 gram kalium hver dag, ifølge Vitenskapskomiteen. Alt tyder på at mer kalium er positivt for personer med høyt blodtrykk.

    VKMs beregninger viser at 59 prosent av kvinnene og 30 prosent av mennene her i landet får i seg for lite kalium. De andre spiser mer enn den anbefalte mengden, og menn får gjennomsnittlig i seg mest.

    Vitenskapskomiteen mener at friske voksne trygt kan få i seg tre gram kalium ekstra hver dag uten å skade helsa.

    Men undersøkelsen viser også at mange grupper i befolkningen er sårbare for høyt inntak av kalium. Pasienter med nyresvikt er mest utsatt, men også folk med hjertesykdom, diabetes og mange som bruker legemidler er i faresonen.

    Kilde: NRK artikkel: Advarer mot salterstatning / Store norske leksikon (2005 – 2007): kaliumklorid i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. september 2023 fra https://snl.no/kaliumklorid

    Publisert

    Natriumbenzoat – E211 – styr unna!

    Jeg tenker det er lurt å utvise moderasjon med bruken av benzosyrer som bl.a. natriumbenzoat (E211), kaliumbenzoat (E212), kalsiumbenzoat (213).

    Natriumbenzoat (NaC6H5CO2) er natriumsaltet til benzosyre og benyttes som konserveringsmiddel i bearbeidet mat, og har E-nummer E211. Det tilsettes i drikkevarer for å hindre vekst av mikroorganismer som sopp og bakterier. Det er ufarlig i de mengdene som er vanlig å bruke, men kan være farlig i større mengder. Natriumbenzoat kan i enkelte situasjoner virke svakt irriterende på hud, øyne og slimhinner.

    Natriumbenzoat er et av de aller mest brukte konserveringsmidlene i bearbeida matvarer. Det er tillatt å bruke i bearbeida frukt, grønnsaker og bær, oftest inntil 0,5 g/kg matvare. Det er også tillatt i sauser med lavt fettinnhold, brus og andre leskedrikker, reker i lake, samt drikkevarer med lavt alkoholinnhold.

    Mattrygghet

    Benzosyre og benzoater er finnes naturlig i mange ulike typer bær, men også i frukt. Det er derfor benzosyre og benzoater er så mye brukt som konserveringsmiddel i bearbeida matvarer, særlig de som er laga av frukt og bær. I naturen finnes natriumbenzoat i store mengder i tyttebær.

    Enkelte forbrukere er likevel usikre på om dette totalt sett gjør at man utsettes for for mye benzosyre og benzoater, og enkeltpersoner kan være overfølsomme for benzosyre og benzoater og vil kunne få allergiliknende symptomer. Forskning kobler økt inntak av benzosyre til hemmet vekst hos barn under tre år.

    Natriumbenzoat er et vannløselig hvitt pulver. Det er også løselig i alkohol.

    Kan kjøpes bl.a. på apotek for bruk i mat.

    Du finner benzosyre i blant annet i disse produktene:

    • Saft uten sukker fra Lerum
    • Olden vann med smak
    • Imsdal vann med smak
    • De fleste typer majones og kaviar
    • Syltetøy fra Eldorado
    • Ulike typer dressing
    • Ulike typer salater, som italiensk salat

    Hvis du vil vite hvilket produkt som inneholder benzoesyre er det viktig å vite at det sjelden står benzosyre på pakningen. De fleste varer er merket med følgende betegnelse; natriumbenzoat (E211), kaliumbenzoat (E212), kalsiumbenzoat (213). Natriumbenzoat er derimot det mest vanlige.

    Utdrag fra NRK artikkelen: Åtvarar mot konserveringsmiddel:

    Forskning fra Vitenskapskomiteén for mattrygghet i Norge mener at små barn, særlig dem under tre år, får i seg for store mengder av benzosyre.

    – Forsøk på dyr vis at et for høy inntak gir utslag på vekst og vekt hos avkom. Samtidig ser vi at enkelte små barn i dag får i seg for mye produkter med benzosyre, i forhold til de grensene vi har sett som forsvarlig, sier Trine Husøy som er ekspert i Vitenskapskomiteén.


    Benzosyre blir særlige bruken i brus, leskedrikk uten sukker, men vi finner det også i Olden og Imsdal sitt flaskevann med smak. I tilegg er det ansatt benzosyre i enkelte leverposteier, majones, kaviar, ketchup, sennep, syltetøy, bananpålegg og gelé.

    I fjølge Ingvild Tømmerberg i Mattilsynet er en halv liter med drikke som inneholder benzosyre nok til å overstige det myndighetene mener er forsvarlig.

    – Vårt råd er at vann er den beste tørstedrikken. Og da mener vi rent vann, sier Husøy til Forbrukerinspektørene.


    Selv om forskningen alt har avdekket urovekkende resultat, sier både Vitenskapskomiteén og Mattilsynet at de mangler oversikt.

    Publisert

    Salmiakksalt – salmiakkpulver – Ammoniumklorid – E510 – styr unna!

    Ammoniumklorid eller salmiakk er et salt med kjemisk formel NH4Cl, som blir brukt blant annet i rengjøringsmiddel og søtsaker. Stoffet har e-nummer 510.

    Ammoniumklorid er satt sammen av ammoniumionet (NH4+) og kloridionet (Cl–). I ren form er det et hvitt, fast stoff.

    Salmiakksalt bør unngås av personer med nedsatt lever- eller nyrefunksjon. Det brukes oftest i melprodukter

    Brukt i oppskrifter:

    Publisert

    Sitronsyre – E330

    Sitronsyre er en svak organisk syre som blant annet finnes i sitrusfrukter. Den er også å finne i en rekke frukter og grønnsaker, blant annet rips, tyttebær, rognebær og betesaft. Dessuten finnes den i kroppsvev og kroppsvæske. I sitron og lime kan sitronsyre utgjøre opptil 8 prosent av tørrvekten

    Sitronsyre er et naturlig konserveringsmiddel, og er mye brukt som surhetsregulerende middel i ulike næringsmidler. Biokjemisk inngår sitronsyre som et mellomprodukt i sitronsyresyklusen og er dermed sentral i metabolismen. Den virker også som en antioksidant. Sitronsyre er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E330.

    Den kjemiske formelen er C6H8O7.

    Sitronsyre selges i matbutikker i form av et hvitt krystallpulver eller gjennomskinnelige krystaller med en behagelig, sur smak.

    Publisert

    Vinsten – Kremortartari – E336

    Vinsten med det kjemiske navnet Kaliumhydrogentartrat (kremortartari) er et salt av vinsyre med kjemisk formel (CHOHCOO)2KH. Den urene formen kalles argol og er et biprodukt som krystalliseres ut ved gjæring av vin. Bruksområder er blant annet i matlaging til å stabilisere pisket eggehvite som skal røres inn. Vinstein er et salt som finnes løst i druesaft og i mange andre bær. Det brukes til fremstilling av vinsyre og i næringsmiddelindustrien, blant annet i bakepulver. Det selges også som hevemiddel under navnet kremortartari. Ved gjæring av drue- og bærsaft blir stoffet utskilt, fordi løseligheten avtar etter hvert som det dannes alkohol. Rå vinstein renses ved omkrystallisasjon og fås da som et hvitt, krystallinsk pulver, meget tungt løselig i kaldt vann og uløselig i alkohol.

    Vinsten har lakserende egenskaper. En studie som blant annet undersøkte effekten av ren tartarsyre på tykktarmsfunksjon, fant en god mykgjørende effekt på avføring og nedsatt transittid gjennom tarmen ved inntak av 5g kaliumhydrogentartrat. Innholdet av tartarsyre er særlig stort i rosiner (ca. 20-25g per kg). Det er grunn til å tro at den gunstige effekten rosiner har på hard avføring skyldes både høyt innhold av fiber og tartarsyre. I tillegg til rosiner, druer og vin har tamarind høyt innhold av tartarsyre.

    E: Tartrat E336

    Kjøp (2023): Kan kjøpes dyrt på apotek under navnet kremortartari, billigere hos f.eks slikepott.no under navnet Cream of tartar. Det finnes billigere fra svenske eller danske nettbutikker under navnet vinsten, men frakten blir ofte et veldig fordyrende ellement.

    Engelsk: Cream of tartar

    Kilde: Store norske leksikon (2005 – 2007): vinstein i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 10. september 2023 fra https://snl.no/vinstein / Wikipedia

    Næringsinnhold Vinstein

    • Spiselig del: 100 %
    • Vann: 0 g
    • Kilojoule: 0 kJ
    • Kilokalorier: 0 kcal
    • Fett: 0 g
    • Mettede fettsyrer: 0 g
    • Trans-umettede fettsyrer: 0 g
    • Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
    • Cis-flerumettede fettsyrer: 0 g
    • Omega-3: 0 g
    • Omega-6: 0 g
    • Kolesterol: 0 mg
    • Karbohydrat: 0 g
    • Stivelse: 0 g
    • Mono- og disakkarider: 0 g
    • Sukker, tilsatt: 0 g
    • Kostfiber: 0 g
    • Protein: 0 g
    • Salt: 0 g
    • Alkohol: 0 g
    • Vitamin A: 0 µg-RE
    • Retinol: 0 µg
    • Beta-karoten: 0 µg
    • Vitamin D: 0 µg
    • Vitamin E: 0 mg-ATE
    • Tiamin: 0 mg
    • Riboflavin: 0 mg
    • Niacin: 0 mg
    • Vitamin B6: 0 mg
    • Folat: 0 µg
    • Vitamin B12: 0 µg
    • Vitamin C: 0 mg
    • Kalsium: 0 mg
    • Jern: 0 mg
    • Natrium: 0 mg
    • Kalium: 0 mg
    • Magnesium: 0 mg
    • Sink: 0 mg
    • Selen: 0 µg
    • Kopper: 0 mg
    • Fosfor: 0 mg
    • Jod: 0 µg

    Kilde: Matvaretabellen 2023

    Publisert

    Hjortetakksalt – Hornsalt – E503


    Hjortetakksalt med det kjemisk navnet ammoniumhydrogenkarbonat (NH4HCO3) er et tilsetningsstoff i bakverk. Hjortetakksalt tilfører bakverket sprøhet og derfor anvendes i kjeks, pepperkaker. Det brukes også som et hevemiddel som brukes til enkelte typer bakverk i stedet for for eksempel bakepulver eller natron. Kjemisk sett er det en blanding av ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbamat.

    Ved oppvarming spaltes hjortetakksalt til gassene karbondioksid, ammoniakk og vanndamp, noe som fører til at bakverket øker i volum.

    Hjortetakksalt kalles også hornsalt eller hjortetakk

    Det er ammoniakken som gjør at hjortetakksaltet lukter så skarpt som det gjør. Lukten kan minne om salmiakk.

    Gassene fordamper og forsvinner under steking i ovnen. Du kan derimot kjenne lukten av dette i det du tar kakene ut av ovnen. Men det vil ikke gi smak til kakene.

    Hjortetakksalt brukes i kaker som blir fullstendig gjennomstekt og tørre. Da det ikke er noe rester av det kjemiske stoffet igjen.

    Hjortetakksalt passer best til tørre kaker som man ønsker skal være flate og sprø, som for eksempel pepperkaker og kjeks

    Hjortetakksalt er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer: E503 ammoniumkarbonat


    Tilsetningsstoffet tilhører hjelpekomponenter og brukes som:

    bakepulver – hjelper til med å øke hastigheten på bakeprosessen, gir pomp og volum;

    emulgator – gjør blandingen mer homogen, lar deg blande inkompatible komponenter med hverandre;

    surhetsregulator – brukes i produksjon av viner, akselererer gjæringsprosessen.

    Publisert

    Gelatin, plater/pulver – E441 (0)

    Gelatin er et protein som er utvunnet fra blant annet sener, knokler og hud fra dyr. Gelatin brukes blant annet i dessertgelé, gummigodteri, marshmallow, og i noen iskremer, dipper og yoghurter. Gelatin inneholder typisk 90% proteiner og 10% vann.

    Bruksområder

    Gelatin brukes på mange forskjellige områder, men først og fremst innenfor næringsmiddel- og legemiddelindustrien. Typiske produkter med innhold av gelatin er godteri og legemiddelkapsler. Gelatin brukes også i kosttilskudd som proteinbærer. Verdensproduksjonen av gelatin er ca. 300 000 tonn årlig.

    I produksjonen av blant annet øl, vin, eddik, og eplejuice brukes gelatin i klaringsprosessen. I noen av disse prosessene brukes gjerne gelatin som utvinnes fra fiskers svømmeblære, en av de gelatinkildene som har vært i bruk lengst.

    Byggestenene i ulike typer protein er aminosyrer. Den menneskelige organismen kan bygge de fleste proteiner selv, men det finnes ti såkalte essensielle aminosyrer som må tilføres gjennom mat eller tilskudd. Ni av disse finnes i gelatin. Gelatin brukes derfor som tilsetning i blodplasmaerstatninger ved større blodtap i forbindelse med ulykker ol.

    Gelatin har en rekke unike egenskaper. Den viktigste er å bygge termoreversible geler som herder ved nedkjøling og smelter når temperaturen økes innenfor snevre temperaturintervaller. Denne egenskapen er blant annet viktig for næringsmiddelindustrien, ikke minst når det gjelder produksjon av forskjellige såkalte light-, soft- og lettprodukter. Også innen kosmetikkproduksjon er dette en viktig egenskap.

    Konsistensen på geleer laget av gelatin som dessertgelé er svært sensitiv for nåværende temperatur, tidligere temperaturer og hvor lenge den har vært holdt på disse temperaturene. Blandinger av gelatin og vann kan eksistere som gelé mellom omtrent 0 og 35 °C. Gelatin blir flytende rundt 35 °C (eller tidligere, avhengig av type og konsentrasjon), mens nedover fra 0 °C vil vannet fryse og det oppstår iskrystaller. At det øvre smeltepunktet til gelatinprodukter er under menneskets kroppstemperatur er viktig for munnfølelsen. Viskositeten til gelatin/vann-blandinger er høyest når det er høy gelatin-konsentrasjon og når blandingen blir holdt kjølig med en temperatur på rundt 4 °C. Gelatinens styrke (men ikke viskositet) svekkes varig dersom den utsettes for temperaturer over 100 °C, eller dersom den utsettes for høye temperaturer i et lengre tidsrom.

    Produksjon

    Den vanligste formen for gelatin som brukes i produksjon av næringsmidler, er biprodukter fra slakterier som foredler svin og storfe. Råvarene kommer fra skrotter som har blitt kontrollert av veterinær og blitt godkjent som menneskeføde. Fra slike skrotter utvinnes proteinet kollagen ved hjelp av hydrolyse, dvs. at kollagenet ekstraheres i varmt (kokende) vann. Det proteinholdige vannet blir renset, avsaltet, sterilisert og tørket. Gjeldende bestemmelser i Europa stiller høye krav til bakteriologisk og kjemisk renhet på sluttproduktene.

    På grunn av kugalskap (BSE) og dennes kobling til Creutzfeldt-Jakobs sykdom, har det til tider vært usikkerhet om bruk av råvarer fra storfe i gelatinproduksjon. Studier viser at kokingen bryter ned eventuelle smittestoffer. WHO og EU anser at det er trygt å konsumere gelatin.

    Følgende frukter inneholder enzymer som gjør at gelatinen ikke stivner: 

    • ananas
    • kiwi
    • fiken
    • papaya

    Disse fruktene bør derfor ikke blandes med gele eller gelatin.

    Forskjellen på Gelatinplater og pulver

    Begge fungerer som fortykningsmiddel i matvarer.

    Gelatinplater: Bladene legges i et av gangen og alle bladene skal være dekket av vann. Når bladene er oppbløtt tas de opp (ca 5 til 10 minutter), klemmes for vann og legges i en skål som tåler varme. Skålen legges i en kjele med vann som varmes opp til småkoking, slik at gelatinen smelter i vannbadet. Gelatinen kan også smeltes i mikrobølgeovn, eller i kokende vann.

    Gelatinpulver: La alltid gelatinpulveret svelle først i kaldt vann noen minutter (ca. 1 ss vann per ts gelatinpulver). Ved kalde retter lar man gelatinpulveret svelle i en kopp. Sett deretter koppen i varmt vann så gelatinet smelter.

    Næringsinnhold per 100 g, Gelatin

    • Spiselig del: 100 %
    • Vann: 14 g
    • Kilojoule: 1459 kJ
    • Kilokalorier: 343 kcal
    • Fett: 0,1 g
    • Mettede fettsyrer: 0,1 g
    • Trans-umettede fettsyrer: 0 g
    • Cis-enumettede fettsyrer: 0,1 g
    • Cis-flerumettede fettsyrer: 0 g
    • Omega-3: 0 g
    • Omega-6: 0,03 g
    • Kolesterol: 0 mg
    • Karbohydrat: 0 g
    • Stivelse: 0 g
    • Mono- og disakkarider: 0 g
    • Sukrose: 0 g
    • Glukose: 0 g
    • Fruktose: 0 g
    • Laktose: 0 g
    • Maltose: 0 g
    • Galaktose: 0 g
    • Sukker, tilsatt: 0 g
    • Kostfiber: 0 g
    • Protein: 85,6 g
    • Salt: 0,5 g
    • Alkohol: 0 g
    • Vitamin A: 0 µg-RE
    • Retinol: 0 µg
    • Beta-karoten: 0 µg
    • Vitamin D: 0 µg
    • Vitamin E: 0 mg-ATE
    • Tiamin: 0,03 mg
    • Riboflavin: 0,23 mg
    • Niacin: 0,1 mg
    • Vitamin B6: 0,01 mg
    • Folat: 30 µg
    • Vitamin B12: 0 µg
    • Vitamin C: 0 mg
    • Kalsium: 55 mg
    • Jern: 1,1 mg
    • Natrium: 196 mg
    • Kalium: 16 mg
    • Magnesium: 22 mg
    • Sink: 0,1 mg
    • Selen: 1 µg
    • Kopper: 2,16 mg
    • Fosfor: 39 mg
    • Jod: 5 µg

    Kilde: Matvaretabellen 2023

    Publisert

    Eplesyre – E296

    Eplesyre er en dikarboksylsyre med formelen HO2CCH2CHOHCO2H. Som tilsetningsstoff betegnes den E296 og er både et konserverings- og surhetsregulerende middel. Dens anion kalles malat og inngår i både Calvinsyklusen (C4-fotosyntese) og sitronsyresyklusen (stoffskiftet).

    Eplesyre i mat

    Eplesyre ble først skilt ut av eplesaft av Carl Wilhelm Scheele i 1785. Antoine Lavoisier foreslo navnet acide malique i 1787, basert på det latinske ordet for eple, mālum. Eplesyre bidrar til surheten i grønne epler. Eplesyre finnes også i druer. Det fører til en syrlig smak i vin, men mengden minker desto mer moden frukten er.

    Eplesyre har E-nummer E296, og er mye brukt i sure søtsaker, ofte sammen med sitronsyre (som er mindre surt). Disse søtsakene har ofte advarsler om at for høyt inntak kan føre til irritasjoner i munnen.

    Publisert

    Agar agar – E406

    Agar-Agar er en vegetabilsk erstatning for tradisjonell gelatin. Pulveret sveller i kaldt vann og er løselig i kokende vann. Uten lukt og smak.  Kan brukes som fortykningsmiddel i gelè, syltetøy, desserter, kremer, supper, sauser, farser, aspic, etc. 

    Agar-Agar er utvunnet av rødalger og er et rent naturprodukt.

    Til syltetøy: 1 strøken teskje Agar-Agar (ca. 4 gram) per 1/2 kg frukt eller bær.

    Bruk: Røres godt ut i varm væske og la koke 2-3 minutter til all agar-agar er løst opp. Blir stivt ved avkjøling. Løser seg opp ved ca 85 grader og stivner ved ca. 35 grader.  

    Omtrentlig forhold mellom agar-agar og gelatin:

    1 ts agar-agar pulver = 1 ss gelatinpulver
    1 ts agar-agar pulver = 3 plater gelatin
    1 ts agar-agar pulver = 1 ss agar – agar flak 

    Hvis væsken er sur kan det være nødvendig med mer agar-agar

    Publisert

    Natron – E500

    Natron, bikarbonat, soda, natriumhydrogenkarbonat eller natriumbikarbonat, NaHCO3 er et hvitt pulver som brukes som hevemiddel ved baking. I baking reagerer natron med syrer, for eksempel surmelk, og frigjør CO2 (karbondioksid), som danner små hulrom i produktet. Natron er en av bestanddelene i bakepulver. Det kan også brukes i hjemmelaget brus og mot halsbrann, og virker klødempende mot atopisk eksem/utslett

    E-nummer E500 natron, natriumkarbonat, natriumsesquikarbonat Tilhører kategorien: syrer, baser og salter samt antiklumpningsmidler, og gruppen er derfor et emulgator. Gruppen inneholder noen tilsetningsstoffer som er i stand til å blande mange produkter til en jevn konsistens.

    E500 har en rekke nyttige egenskaper. Disse egenskapene inkluderer: betennelsesdempende, antibakteriell, slipende. Det forlenger også holdbarheten til mange matvarer og regulerer surhetsnivået.

    Næringsinnhold Natron

    • Spiselig del: 100 %
    • Vann: 0 g
    • Kilojoule: 0 kJ
    • Kilokalorier: 0 kcal
    • Fett: 0 g
    • Mettede fettsyrer: 0 g
    • Trans-umettede fettsyrer: 0 g
    • Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
    • Cis-flerumettede fettsyrer: 0 g
    • Omega-3: 0 g
    • Omega-6: 0 g
    • Kolesterol: 0 mg
    • Karbohydrat: 0 g
    • Stivelse: 0 g
    • Mono- og disakkarider: 0 g
    • Sukker, tilsatt: 0 g
    • Kostfiber: 0 g
    • Protein: 0 g
    • Salt: 68,4 g
    • Alkohol: 0 g
    • Vitamin A: 0 µg-RE
    • Retinol: 0 µg
    • Beta-karoten: 0 µg
    • Vitamin D: 0 µg
    • Vitamin E: 0 mg-ATE
    • Tiamin: 0 mg
    • Riboflavin: 0 mg
    • Niacin: 0 mg
    • Vitamin B6: 0 mg
    • Folat: 0 µg
    • Vitamin B12: 0 µg
    • Vitamin C: 0 mg
    • Kalsium: 0 mg
    • Jern: 0 mg
    • Natrium: 27360 mg
    • Kalium: 0 mg
    • Magnesium: 0 mg
    • Sink: 0 mg
    • Selen: 0 µg
    • Kopper: 0 mg
    • Fosfor: 0 mg
    • Jod: 0 µg

    Kilde: Matvaretabellen 2023

    Publisert

    Glutamat – MSG – E621 – Styr unna!


    MSG har et rykte om at det er farlig, og bør unngås. Til tross for dette er det et godkjent tilsetningsmiddel av mattilsynet i Norge. Det har også blitt foretatt flere studier som ikke viser en sammenheng med at MSG i normale mengder bidrar til nedsatt helse, eller kortvarige plager. Jeg tenker det er lurt å utvise moderasjon med bruken av Glutamat / MSG.

    Glutamat er en kjemisk forbindelse som brukes som smaksforsterker. Det er også kjent som MSG, fra engelsk monosodium glutamate, og som «det tredje krydder».

    Også kjent som monosodium glutamat, MSG, natriumglutamat, natriumsalt av glutaminsyre, glutaminat

    Kjemisk sett er glutamat det lett vannløselige mononatriumsaltet av glutaminsyre.

    Egenskaper

    Glutamat har en forsterkende og fremkallende effekt på den naturlige smaken i næringsmidler, og det brukes som et slags krydder eller smaksforsterker. MSG gir en smak som ligner smaken av kjøtt.

    Stoffet er selv nesten lukt- og smakfritt (det har en svak, kjøttlignende smak) og kan derfor egentlig ikke regnes som et krydder. Den smaksforsterkende virkningen antas å skyldes at glutamat gjør smaksløkene på tungepapillene mer mottagelige for naturlige smaksstoffer. For å oppnå god effekt, må natriumklorid (vanlig bordsalt) være til stede.

    Sammen med glutamat benyttes i næringsmiddelindustrien også to andre salter, natriumguanylat og natriuminosinat, som virker synergistisk med glutamat.

    Anvendelse

    Foruten i husholdningen har glutamat en utstrakt anvendelse i hermetikk- og næringsmiddelindustrien som ingrediens i proteolysater, suppeekstrakter, suppe- og kjøtthermetikk med mer. Glutamat benyttes her hovedsakelig for å tilføre næringsmidler kjøttaroma og forsterke de naturlige aromaene.

    Overdosering

    I sentralnervesystemet er glutamat et stimulerende signalstoff. I høye konsentrasjoner har glutamat toksisk virkning på nervecellene, og dette tillegges stor betydning ved enkelte degenerative nervesykdommer. Det er lite trolig at symptomene ved MSG-overforbruk har noe å gjøre med denne nevrotoksiske virkningen av glutamat.

    Historikk

    Glutaminsyren ble oppdaget i 1886, men først i 1908 ble det påvist at den hadde en smak. Oppdagelsen ble gjort i Japan, hvor det ble funnet at den kjøttlignende smaken i suppekraft av tarearten kombu (Laminaria japonica) skyldtes kombuens innhold av glutaminsyre.

    Først etter 1945 økte produksjonen av glutamin sterkt.

    Kilder: Bernatek, Erling Reinholdt; Øye, Ivar: glutamat – krydder i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. september 2023 fra https://snl.no/glutamat_-_krydder

    Publisert

    Kappa gel – Karragenan – E407 – styr unna!

    Karragenan er et finmalt pulver som er produsert av rødalger. Stoffet er i næringsmiddelteknologien brukt som tykningsmiddel og stabilisator i blant annet iskrem, sjokolademelk og ferdigproduserte puddingdesserter, og har egenskapen at det danner gelé når det blandes med melk. I produkter med redusert innhold av fett kan karragenan tilsettes for å gjøre konsistensen saftigere, for eksempel i produkter som pølser og leverpostei. E-nummeret til stoffet er E407.

    Karragenan gir en gele med en svært fast og smuldrende tekstur. Tåler opptil 60 grader. Dosering: 1-10g/kg Blandes inn kaldt og kokes opp.

    Karragenan har intet næringsinnhold. Kjemisk er det et heterogent polysakkarid bygd opp av de enkle sukkerartene D-galaktose og 3,6-anhydro-D-galaktose.

    Helseeffekter

    Basert på den samlede forskning har EFSA og Verdens helseorganisasjon (WHO) vurdert stoffet som trygt for konsumering.

    Karragenan har i små enkeltstudier blitt koblet til dannelse av betennelse i tykktarmen. Forskningen har blitt kritisert for svakheter i design, og funnene har ikke blitt bekreftet i store studier. Mattilsynet har derfor opprettholdt sin vurdering om at karragenan er trygt. Likevel har matvareprodusenter etter press fra engstelige forbrukere fjernet tilsetningsstoffet fra sine produkter.

    I en studie på mus har man sett at karragenan i store doser kan ha en immundempende effekt, noe som vurderes som et potensiale for medisinsk bruk.

    Les også NRK artikkelen:

    Flere matprodusenter vurderer stans i bruk av populært e-stoff

    Publisert

    Xanthangummi – Xanthan gum – E415 – styr unna!

    Jeg tenker det er lurt å utvise moderasjon med bruken av Xanthangummi.

    Xantangummi er et gjæringsprodukt som fremstilles ved at sukker fermenteres ved hjelp av bakterien Xanthomonas campestris. Denne prosessen skaper en geléaktig væske som så tørkes og gjøres om til pulver.

    Tilsetningsstoffet ble utviklet i California på sekstitallet og ble godkjent som trygt for bruk i mat av det amerikanske mattilsynet i 1968. Det brukes i dag over store deler av verden.

    Xantan er satt sammen av glukose, mannose, glukuronsyre og pyrodruesyre. Hovedkjeden er bundet D-glukose og er dermed identisk med cellulose, men der cellulose er utelukkende rettkjeda uten forgreininger har xantan regelmessige sidekjeder bestående av mannose, glukuronsyre og pyrodruesyre.

    Da xantangummi først ble innført, trodde man at det gikk rett gjennom kroppen uten å bli tatt opp av fordøyelsessystemet til den som spiste det.

    Når pulveret blandes med væske, blir væsken tykk. Væsken stivner når det varmes opp, og hindrer at matvaren skiller seg.
    Ifølge Mattilsynet blir xantangummi brukt som fortykningsmiddel eller stabilisator og er i dag tillatt å bruke i mange matvarer.

    Eksempler på dette er iskrem, godterier, bakervarer, sjokolademelk, ferdiglagde sauser og dressinger. Xantangummi brukes også som erstatning for gluten i glutenfrie matvarer og selges som eget kosttilskudd for lavkarbodietter.

    Ny forskning viser nå at xantangummi påvirker bakteriefloraen i tarmene våre.

    En artikkel om funnene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Microbiology. Studien er utført av en forskergruppe fra NMBU i samarbeid med forskere fra Universitetet i Michigan og flere andre internasjonale samarbeidspartnere.

    Kilder: forskning.no

    Publisert

    Natriumnitritt – E250 – styr unna!

    Jeg tenker det er lurt å utvise moderasjon med bruken av Natriumnitritt

    Natriumnitritt, NaNO2, (E250) er et salt som er vanlig tilsetningstoff i kjøtt i noen land.
    I Norge er bruken av natriumnitritt omdiskutert, men ikke forbudt.
    Grunnen til skepsisen er at natriumnitritt kan gjennomgå en kjemisk reaksjon i magen vår og bli giftig.

    Tilbake til 1973 ble E-250 forbudt å tilsette kjøtt i Norge på grunn av kreftfaren, men ble gradvis gjeninnført. I dag er mye av bearbeidet kjøtt tilsatt E-250. Det er vanskelig å finne bl.a bacon uten E250. Her er en liste over de bacon variantene jeg har funnet uten E250.

    Publisert

    Kaliumecetat – E261- potassium acetate


    Kaliumacetat er et salt som består av kaliumioner og eddiksyreioner(acetationer).Det brukes som tilsetningsstoff i bearbeida matvarer som konserveringsmiddel. Det har E-nummer E 261.

    Kaliumacetat har kjemisk formel CH3(C=O)O– K+. Det er en kjemisk svak base.

    Kaliumacetat i mat

    Kaliumacetat er tillatt brukt i veldig mange bearbeida matvarer, da det finnes naturlig i mange ubearbeida matvarer. Stoffet kan også tilsettes i den mengden man synes er nødvendig (quantum satis).

    Mattrygghet

    Kaliumacetat regnes som helt trygt å bruke i matvarer. Stoffet er også tillatt brukt i spedbarnsmat, men da bare for å justere surheten til matvaren.

    Kjemiske egenskaper

    Kaliumacetat er et fargeløst til hvitt krystallinsk pulver. Det er uten lukt, eller med en svak lukt av eddik. Det er løselig både i vann og i alkohol. Det gir en basisk løsning i vann.

    Kilde: Egeland, Einar Skarstad: kaliumacetat i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. oktober 2023 fra https://snl.no/kaliumacetat

    Publisert

    Kaliumlaktat – E326


    Kaliumlaktat er et tilsetningsstoff til næringsmidler. Det har kodenummer E 326, og kjemisk sett er det et salt av melkesyre.

    Kaliumlaktat brukes som surhetsregulerende middel og forsterker dessuten virkningen av antioksidanter som beskytter mot harskning og misfarging av matvaren. Det kan brukes i alle matvarer uten mengdebegrensning.

    Kjemisk formel er C3H5KO3.