Kumquat er en liten sitrusfrukt som opprinnelig kommer fra Kina, hvor den fortsatt vokser vilt. Fra Kina har den spredt seg til Japan, Middelhavsområdet og Brasil. Kumquat er litt mindre enn en valnøtt og finnes i både oval og rund form. Den ovale varianten er mest aromatisk. Smaken er pikant, frisk og syrlig med en litt bitter nyanse. Det finnes også kumquat som er krysset med lime, mandariner eller sitroner, men disse importeres svært sjelden til Norge.
Bruksområde
Kumquat spises naturell med skallet på. Det spiselige skallet har en søtsyrlig smak, og fruktkjøttet er mykt og saftig. Den kan også skrelles, men dette er ikke alltid like enkelt da moden kumquat lett går i stykker ved skrelling. Kumquat kan skjæres i skiver og brukes som tilbehør til desserter, sjokolademousse, kaker, is eller i fruktsalat. Skiver av kumquat kan også legges i drinker, eller fryses før bruk og anvendes som isbiter etterpå. Kumquat kan også syltes og brukes som tilbehør til kjøtt.
Egenskaper
Kumquat har et høyt innhold av vitamin C, som bidrar til å styrke immunforsvaret. Den har også et høyt innhold av kostfiber, som er gunstig for fordøyelsen.
Lagring
Kumquat oppbevares best ved 4 – 6°C. Frukten har god holdbarhet og tåler lagring i flere uker ved riktig oppbevaring. Pass på å ha riktig luftfuktighet ved lagring, da kumquat er lett utsatt for uttørring.
FODMAP
Kumquat har lavt FODMAP-innhold opptil 86 gram per servering, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lav FODMAP-diett. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Kumquat har et middels lavt karbohydratinnhold, noe som betyr at den kan nytes i moderate mengder som en del av en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, kumquat
Spiselig del: 93 %
Vann: 81 g
Kilojoule: 276 kJ
Kilokalorier: 66 kcal
Fett: 0,9 g
Mettede fettsyrer: 0,1 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0,2 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,2 g
Omega-3: 0,05 g
Omega-6: 0,12 g
Kolesterol: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 9,4 g
Kostfiber: 7 g
Sukrose: 9,4 g
Glukose: 0 g
Fruktose: 0 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0 g
Galaktose: 0 g
Stivelse: 0 g
Protein: 1,9 g
Salt: 0 g
Vitamin A: 0 mikrogram-RE
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 0 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 0,2 mg-ATE
Tiamin: 0,04 mg
Riboflavin: 0,09 mg
Niacin: 0,4 mg
Vitamin B6: 0,04 mg
Folat: 17 mikrogram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 44 mg
Kalsium: 62 mg
Jern: 0,9 mg
Natrium: 10 mg
Kalium: 186 mg
Magnesium: 20 mg
Sink: 0,2 mg
Selen: 2 mikrogram
Kopper: 0,1 mg
Fosfor: 19 mg
Jod: 0 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of Agriculture 2023
Kantaloupe er en kalorifattig melon som har fått sitt navn fra byen sør for Roma der den ble oppdaget. Denne melonen er lett gjenkjennelig med sin runde form og stripete, nettingformede skall. Den er relativt liten, med en diameter på ca. 10 til 15 cm, og veier mellom 1 og 1,5 kilo. Fargen på skallet kan variere fra lys grå til gulgrønn. Når kantaloupe er moden, er fruktkjøttet lys oransje, mykt og saftig.
Smak og Tilberedning
Smaken av kantaloupe er søt og aromatisk, med et hint av honning. For å tilberede kantaloupe, del den i to og skrap ut frøene med en skje. Deretter kan du dele melonen i mindre biter og skjære fruktkjøttet løs fra det tykke skallet. Et tips er å løsne fruktkjøttet fra skallet og servere det rett fra skallet. Kantaloupe kan også kuttes i biter og tilsettes fruktsalat eller spises naturell. Den er nydelig som forrett, servert sammen med spekeskinke.
Oppbevaring
Kantaloupe oppbevares best mellom 6 og 9°C. Den er følsom for kulde og bør derfor ikke oppbevares for kaldt.
Næringsinnhold
Kantaloupe er en god kilde til vitamin C og kostfiber. I tillegg har den et høyt innhold av beta-karoten, som er viktig for synet og immunforsvaret.
FODMAP
Kantaloupe har lavt FODMAP-innhold i moderate mengder. Opptil 120 gram per servering er trygt for de fleste som følger en lav FODMAP-diett. Større mengder kan inneholde for mye fruktose, som kan være problematisk for noen.
Lavkarbo
Kantaloupe har et middels høyt karbohydratinnhold, men kan fortsatt nytes i moderate mengder som en del av en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, Kantaloupemelon
Spiselig del: 51 %
Vann: 90 g
Kilojoule: 163 kJ
Kilokalorier: 38 kcal
Fett: 0,2 g
Mettede fettsyrer: 0,1 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,1 g
Omega-3: 0,05 g
Omega-6: 0,04 g
Kolestero: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 7,9 g
Kostfiber: 1 g
Sukrose: 4,35 g
Glukose: 1,54 g
Fruktose: 1,87 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0,04 g
Galaktose: 0,06 g
Stivelse: 0,03 g
Protein: 0,8 g
Salt: 0 g
Vitamin A: 167 mikrogram-RE
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 2000 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 0,1 mg-ATE
Tiamin: 0,04 mg
Riboflavin: 0,02 mg
Niacin: 0,7 mg
Vitamin: B6 0,07 mg
Folat: 21 mikro gram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 37 mg
Kalsium: 9 mg
Jern: 0,2 mg
Natrium: 16 mg
Kalium: 267 mg
Magnesium: 12 mg
Sink: 0,2 mg
Selen: 0 mikrogram
Kopper: 0,04 mg
Fosfor: 15 mg
Jod: 4 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023
Kokosnøtten er frukten til kokospalmen og kan bli opp til 2,5 kilo. Ytterst har den et tynt, grønt læraktig skall, og under dette sitter selve fruktkjøttet. Vanligvis selges bare kjernen i kokosnøtten, men hele frukten med ytterskall kan også kjøpes. Skallet er grønt og læraktig og kan ikke spises.
Bruksområde
Kokosnøtt inneholder både kokosmelk og kokosmasse som kan spises. Kokosmassen kan spises naturell eller rives og brukes til baking eller annen matlaging. Kokosmelken kan brukes til matlaging eller drikkes. Det harde skallet på kokosnøtten er delt i tre deler med et mørkt «øye» på hver del. Disse øynene er nøttens spirer. Den ene delen er litt bredere enn de andre to, og øyet på denne delen er mykt. Man kan lett stikke hull i dette øyet og tømme ut melken eller drikke den direkte fra nøtten før man deler den. Når nøtten er tømt, kan man dele den ved å slå et slag med en hammer. En annen metode er å holde kokosnøtten i en hånd og slå noen slag på «ekvator» på nøtten, for eksempel med baksiden av en tung kniv (NB. Ikke eggen). Når nøtten sprekker, kan man for eksempel brekke skallet fra hverandre med en kniv.
Egenskaper
Kokosnøtt har et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen. Kokosnøtt har også et høyt innhold av kopper. I tillegg er kokosnøtt en kilde til jern, kalsium og fosfor.
Kvalitetskrav
Kokosnøtter skal være hele og tørre, uten sprekker og uten mugg. Nøtten skal kjennes tung og inneholde melk, noe man kan høre ved å riste på den. Det skal ikke være vått rundt nøttens tre øyne.
Lagring
Kokosnøtt oppbevares best ved 0 – 2°C. Kokosnøtt har forholdsvis god holdbarhet og kan oppbevares i flere måneder ved riktig temperatur.
FODMAP
Kokosnøtt har lavt FODMAP-innhold i moderate mengder. Kokosmelk og kokosmasse kan nytes i små mengder uten å forårsake problemer for de fleste som følger en lav FODMAP-diett.
Lavkarbo
Kokosnøtt har et lavt karbohydratinnhold, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, kokosnøtt
Spiselig del: 52 %
Vann: 48 g
Kilojoule: 1473 kJ
Kilokalorier: 358 kcal
Fett: 33,5 g
Mettede fettsyrer: 29,7 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 1,4 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,4 g
Omega-3: 0 g
Omega-6: 0,37 g
Kolesterol: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 6,2 g
Kostfiber: 9 g
Sukrose: 6,2 g
Glukose: 0 g
Fruktose: 0 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0 g
Galaktose: 0 g
Stivelse: 0 g
Protein: 3,3 g
Salt: 0,1 g
Vitamin A: 0 mikrogram-RE
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 0 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 0,2 mg-ATE
Tiamin: 0,07 mg
Riboflavin: 0,02 mg
Niacin: 0,5 mg
Vitamin B6: 0,05 mg
Folat: 26 mikrogram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 3 mg
Kalsium: 14 mg
Jern: 2,4 mg
Natrium: 20 mg
Kalium: 356 mg
Magnesium: 32 mg
Sink: 1,1 mg
Selen: 2 mikrogram
Kopper: 0,43 mg
Fosfor: 113 mg
Jod: 1 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of Agriculture 2023
Ackee er nasjonalfrukten til Jamaica og høstes fra et eviggrønt tre. Navnet er avledet fra den vestafrikanske «Akye fufo», der treet har sin opprinnelse. Planten fikk navnet Blighia sapida til ære for kaptein William Bligh, som i 1793 tok med treet til Kew Gardens i Sør-London. Ackee-trær finnes over hele Jamaica, men de viktigste produksjonsområdene ligger i Clarendon og St. Elizabeth. Høstingen skjer i to sesonger: mellom januar til mars og juni til august.
Bruksområde
Frukten blir rød når den modnes og åpner seg ved eksponering for solen. Tradisjonelt høstes ackee på dette tidspunktet, og den spiselige delen (arillen) fjernes og renses for bruk i matlaging. Denne delikatessen nytes av mange til frokost eller som hovedrett. Det hermetiske produktet eksporteres til markeder over hele verden.
Egenskaper
Nivåer av hypoglycin A i ackee arilli topper seg ved modenhet, men avtar raskt til ikke-påviselige nivåer i den åpnede frukten, noe som gjør den trygg for konsum. Ackee er også rik på essensielle næringsstoffer som vitaminer, mineraler og sunne fettsyrer.
Lagring
Ackee bør oppbevares hermetisk i saltlake for å sikre at den er trygg for konsum. Hermetisert ackee har lang holdbarhet og kan lagres i romtemperatur.
FODMAP
Ackee er lav FODMAP når den er hermetisert i saltlake. Dette gjør den egnet for personer som følger en lav FODMAP-diett.
Lavkarbo
Ackee har et lavt karbohydratinnhold, noe som gjør den egnet for lavkarbodietter.
Næringsinnhold pr 100 g, Ackee
Spiselig del: 52 %
Vann: 76,7 g
Kilojoule: 625 kJ
Kilokalorier: 151 kcal
Fett: 15,2 g
Mettede fettsyrer: 0 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 6,8 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 1,5 g
Omega-3: 0,1 g
Omega-6: 1,4 g
Kolesterol: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 0,8 g
Kostfiber: 2,7 g
Sukrose: 0,4 g
Glukose: 0,2 g
Fruktose: 0,2 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0 g
Galaktose: 0 g
Stivelse: 0 g
Protein: 2,9 g
Salt: 0,04 g
Vitamin A: 15 mikrogram-RE
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 90 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 1,1 mg-ATE
Tiamin: 0,03 mg
Riboflavin: 0,07 mg
Niacin: 1,1 mg
Vitamin B6: 0,1 mg
Folat: 41 mikrogram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 30 mg
Kalsium: 35 mg
Jern: 0,7 mg
Natrium: 240 mg
Kalium: 270 mg
Magnesium: 30 mg
Sink: 1 mg
Selen: 0,6 mikrogram
Kopper: 0,1 mg
Fosfor: 50 mg
Jod: 1 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of Agriculture 2023
Stjernefrukt, også kjent som karambola, er en frukt som er en god kilde til vitamin C og har et høyt innhold av kostfiber. Smaken er frisk og syrlig, noe som gjør den til en spennende ingrediens i mange retter. Det finnes flere sorter av stjernefrukt som varierer i farge fra gul til grønn.
Bruksområde
Stjernefrukt kan spises naturell, skåret i skiver som viser den karakteristiske stjerneformen. Den kan også brukes som garnityr i salater, desserter, og drinker, eller som en syrlig kontrast i matretter. Frukten kan også kokes eller syltes for å lage syltetøy eller chutney.
Egenskaper
Stjernefrukt er rik på vitamin C, som bidrar til å styrke immunforsvaret. Den har også et høyt innhold av kostfiber, som er gunstig for fordøyelsen. Frukten er lav i kalorier og fett, noe som gjør den til et sunt valg.
Lagring
Stjernefrukt oppbevares best ved 8 til 10°C. Den tåler lengre oppbevaring, men i kjøleskap stopper modningsprosessen. For optimal smak og tekstur, bør den oppbevares ved riktig temperatur og luftfuktighet.
FODMAP
Stjernefrukt har lavt FODMAP-innhold opptil 94 gram per servering, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lav FODMAP-diett. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Stjernefrukt har et middels lavt karbohydratinnhold, noe som betyr at den kan nytes i moderate mengder som en del av en lavkarbodiett.
Papaya er en frukt som opprinnelig kommer fra Mellom-Amerika, men som i dag er vanlig i alle tropiske land. Frukten har form som en avlang stor pære, og det finnes mange forskjellige varianter. De største kan bli opp til 8-10 kilo, men de vi importerer er gjerne på 300-500 gram. Skallet er grønt, grønngult eller oransje, og er ikke spiselig. Midt i frukten finnes et hulrom som er fullt av små runde og svarte kjerner som ikke er spiselige. Fruktkjøttet er saftig, søtt og aromatisk med en konsistens som kan minne om melon. Fargen på fruktkjøttet er guloransje eller lakserødt. Smaken er søt og minner om en blanding av melon og pære, men er noe nøytral fordi den mangler syre.
Bruksområde
Papaya deles i to og kjernene i midten fjernes. Den spises deretter naturell direkte med skje eller deles i skiver eller båter. Smaksaromaen fremheves ved å dryppe noen dråper sitron eller lime over fruktkjøttet. Frukten kan serveres som dessert eller spises alene som et lite mellommåltid. Den kan også benyttes som tilbehør til kjøtt og fisk. Papaya er mye brukt i det asiatiske, indiske og meksikanske kjøkken, hvor den tilfører sødme og fremhever kryddersmaken i sterk mat. Umoden papaya kan brukes som grønnsak, stekt eller kokt.
Egenskaper
Papaya har både lavt energi- og fettinnhold. Den er rik på vitamin C og kostfiber, noe som gjør den til et sunt valg. Papaya skal ikke være for tidlig høstet da den kan bli vanskelig å modne frem. Det bør derfor være gule sjatteringer i skallet. Frukten skal være hel og fri for sår og skader uten mørke eller bløte flekker. Spisemoden papaya er vanligvis mer gul enn grønn.
Lagring
Holdbarheten på en papaya er veldig avhengig av hvor den befinner seg i modningsprosessen. Den må ikke utsettes for lave temperaturer da dette vil hindre videre modning. En moden papaya har forholdsvis kort holdbarhet.
FODMAP
Papaya har lavt FODMAP-innhold, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lav FODMAP-diett. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Papaya har et middels høyt karbohydratinnhold, så den bør spises i moderate mengder hvis du følger en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, papaya
Spiselig del 62 %
Vann 88 g
Kilojoule 197 kJ
Kilokalorier 47 kcal
Fett 0,3 g
Mettede fettsyrer 0,1 g
Trans-umettede fettsyrer 0 g
Cis-enumettede fettsyrer 0,1 g
Cis-flerumettede fettsyrer 0,1 g
Omega-3: 0,05 g
Omega-6: 0,01 g
Kolestero 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 7,82
Kostfiber: 2
Sukrose: 0
Glukose: 4,09
Fruktose: 3,73
Laktose: 0
Maltose: 0
Galaktose: 0
Stivelse: 0
Protein 0,7
Salt 0
Vitamin A 15 mikrogram-RE
Retinol 0 mikrogram
Beta-karoten 185 mikrogram
Vitamin D 0 mikrogram
Vitamin E 0,4 mg-ATE
Tiamin 0,02 mg
Riboflavin 0,03 mg
Niacin 0,4 mg
Vitamin B6 0,04 mg
Folat 37 mikrogram
Vitamin B12 0 mikrogram
Vitamin C 68 mg
Kalsium 21 mg
Jern 0,2 mg
Natrium 14 mg
Kalium 215 mg
Magnesium 17 mg
Sink 0,1 mg
Selen 1 mikrogram
Kopper 0,03 mg
Fosfor 9 mg
Jod 0 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023
Rabarbraplanten er en gammel, hardfør mat- og medisinplante (staude) som opprinnelig kommer fra de nordlige og sentrale delene av Asia, spesielt Sør-Sibir og Kina. Planten ble dyrket i Europa fra 1600-tallet og kom til Norge på 1700-tallet. Den sure smaken av rabarbra skyldes hovedsakelig malonsyre (eplesyre).
Bruksområde
Rabarbra kan brukes til å lage desserter som suppe eller grøt ved koking. Saften kan brukes som en aromatisk og syrlig ingrediens i drikke. Bladene inneholder særlig mye oksalsyre og regnes som giftige, da oksalsyren hindrer kroppens evne til opptak av kalsium og jern.
Egenskaper
Rabarbra har et lavt energi- og fettinnhold, noe som gjør den til et sunt valg. Den er også rik på kostfiber, som er gunstig for fordøyelsen. Rabarbra inneholder også vitamin C, som bidrar til å styrke immunforsvaret.
Lagring
Rabarbra oppbevares best i kjøleskapet ved 0-2°C. Den har god holdbarhet og kan oppbevares i flere uker ved riktig temperatur og luftfuktighet.
FODMAP
Rabarbra har lavt FODMAP-innhold opptil 150 gram per servering, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lav FODMAP-diett. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Rabarbra har et lavt karbohydratinnhold, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, rabarbra
Spiselig del: 75 %
Vann: 94 g
Kilojoule: 85 kJ
Kilokalorier: 20 kcal
Fett: 0,2 g
Mettede fettsyrer: 0,1 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,1 g
Omega-3: 0 g
Omega-6: 0,05 g
Kolesterol: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 1,9 g
Kostfiber: 4 g
Sukrose: 1,9 g
Glukose: 0 g
Fruktose: 0 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0 g
Galaktose: 0 g
Stivelse: 0,2 g
Protein: 0,9 g
Salt: 0 g
Alkohol: 0 g
Vitamin A: 5 mikrogram-RE
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 65 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 0,3 mg-ATE
Tiamin: 0,02 mg
Riboflavin: 0,03 mg
Niacin: 0,3 mg
Vitamin B6: 0,02 mg
Folat: 7 mikrogram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 8 mg
Kalsium: 86 mg
Jern: 0,2 mg
Natrium: 4 mg
Kalium: 280 mg
Magnesium: 12 mg
Sink: 0,1 mg
Selen: 0 mikrogram
Kopper: 0,02 mg
Fosfor: 14 mg
Jod: 0 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of Agriculture 2023
Pitahaya, eller dragefrukt som den også kalles, er virkelig verdt å prøve! Under det tykke skallet er fruktkjøttet saftig, søtt og friskt. Smaken minner om en blanding av jordbær og pære, noe som gjør den til en favoritt for mange. Den gule varianten har en litt mer intens smak enn den røde. Hele innmaten er spiselig, inkludert både frø og kjøtt. Du kan dele fruktkjøttet i biter eller skiver etter ønske. Pitahaya oppbevares best i kjøleskap ved 6–10 grader.
Bruksområde
Pitahaya kan spises naturell, brukes i salater, sorbeter, fruktpuré, desserter, gryteretter og sauser. Den er også deilig servert på en tallerken og overrislet med limesaft. Frukten er populær i smoothies og som garnityr på ulike retter på grunn av sitt unike utseende og smak.
Egenskaper
Pitahaya er rik på vitaminer, inkludert vitamin C, B1, B2 og B3, samt mineraler som kalsium, jern, magnesium og fosfor. Den inneholder også antioksidanter, fiber og omega-3 fettsyrer, som alle bidrar til god helse. Frukten er lav i kalorier og sukker, noe som gjør den til et sunt valg for de fleste.
Lagring
Pitahaya oppbevares best i kjøleskap ved 6–10 grader. Den kan holde seg frisk i flere dager under riktige forhold.
FODMAP
Dragefrukt har lavt FODMAP-innhold opptil 330 gram per servering, noe som gjør den egnet for personer som følger en lav FODMAP-diett. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Pitahaya har et middels høyt karbohydratinnhold, så den bør spises i moderate mengder hvis du følger en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, Dragefrukt
Spiselig del: 60%
Vann: 90 g
Kilojoule: 251 kJ
Kilokalorier: 60 kcal
Fett: 2 g
Mettede fettsyrer: 0 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0,1 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,6 g
Omega-3: 0,02 g
Omega-6: 0,06 g
Kolesterol: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 8 g
Sukrose: 3 g
Glukose: 2,9 g
Fruktose: 2,1 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0 g
Galaktose: 0 g
Stivelse: 0 g
Kostfiber: 3 g
Protein: 2 g
Salt: 0 g
Vitamin A: 20 mikrogram-RE
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 200 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 0,5 mg-ATE
Tiamin: 0,04 mg
Riboflavin: 0,05 mg
Niacin: 0,16 mg
Vitamin B6: 0,04 mg
Folat: 7 mikrogram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 3 mg
Kalsium: 18 mg
Jern: 0,26 mg
Natrium: 1 mg
Kalium: 110 mg
Magnesium: 10 mg
Sink: 0,1 mg
Selen: 0,7 mikrogram
Kopper: 0,08 mg
Fosfor: 36 mg
Jod: 0 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of Agriculture 2023
Lime er en sitrusfrukt som er nært beslektet med sitron, men ofte mindre i størrelse. Skallet er tynt og grønnfarget, og smaken er mildere og mer aromatisk enn hos sitron. Fruktkjøttet er saftig og har en lys gulgrønn farge. Lime gir vanligvis større saftutbytte enn sitron.
Opprinnelse og Varianter
Lime kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia og vokser nå i tropiske og subtropiske områder. Den tåler ikke frost, og produksjonen er derfor begrenset i Europa, men den vokser vilt enkelte steder i Amerika. Det finnes flere varianter av lime, både med og uten stener, samt med forskjellige egenskaper i forhold til holdbarhet og størrelse.
Bruksområde
Lime brukes ofte i matlaging og drikkevarer for å tilføre en frisk og syrlig smak. Den kan presses for saften, som er en vanlig ingrediens i marinader og dressinger. Skiver av lime kan også brukes som garnityr eller tilsettes i vann for en forfriskende smak.
Egenskaper
Lime har lavt energiinnhold og lavt fettinnhold, men er rik på vitamin C og kostfiber. Dette gjør den til et sunt valg for å tilføre smak og næringsstoffer til kostholdet.
Lagring
Lime har ganske god holdbarhet ved riktig temperatur og luftfuktighet. Den oppbevares best ved 8 – 10°C. Holdbarheten kan variere noe mellom de ulike variantene i løpet av sesongen.
FODMAP
Lime har lavt FODMAP-innhold opptil 150 gram per servering. Mengder over dette kan inneholde for mye fruktan. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Lime har lavt karbohydratinnhold, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, lime
Spiselig del 74 %
Vann 95 g
Kilojoule 71 kJ
Kilokalorier 17 kcal
Fett 0,2 g
Mettede fettsyrer 0 g
Trans-umettede fettsyrer 0 g
Cis-enumettede fettsyrer 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer 0,1 g
Omega-3: 0,02 g
Omega-6: 0,04 g
Kolestero 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 1,7 g
Sukrose: 0,48
Glukose: 0,6
Fruktose: 0,61
Laktose: 0
Maltose: 0
Galaktose: 0
Stivelse: –
Kostfiber 3
Protein 0,7
Salt 0
Alkohol 0
Vitamin A 3 mikrogram
Retinol 0 mikrogram
Beta-karoten 30 mikrogram
Vitamin D 0 mikrogram
Vitamin E 0,2 mg-ATE
Tiamin 0,03 mg
Riboflavin 0,02 mg
Niacin 0,2 mg
Vitamin B6 0,04 mg
Folat 8 mikrogram
Vitamin B12 0 mikrogram
Vitamin C 29 mg
Kalsium 33 mg
Jern 0,6 mg
Natrium 2 mg
Kalium 102 mg
Magnesium 6 mg
Sink 0,1 mg
Selen 0 mikrogram
Kopper 0,07 mg
Fosfor 18 mg
Jod 1 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023
Pasjonsfrukt kommer opprinnelig fra Sør-Amerika, hvor den fortsatt vokser vilt i enkelte områder. Den dyrkes nå i de fleste tropiske og subtropiske områder og finnes i mange forskjellige varianter. Mest kjent hos oss er den lilla varianten, men det finnes også gule, rødgule og helt purpurrøde varianter. Pasjonsfrukt har en svakt oval rund form og skallet er kraftig og læraktig. Størrelsen er som på en plomme. Umoden pasjonsfrukt har et glatt skall, mens en moden frukt har et skrukket og bulkete skall. Fruktkjøttet er geleaktig og inneholder mange spiselige kjerner med en gulgrønn farge. Smaken kan beskrives som eksotisk, frisk og syrlig, og er meget god.
Bruksområde
Pasjonsfrukt kan spises naturell ved å dele frukten i to og spise fruktkjøttet med en skje. Den kan også brukes som smakstilsetning i desserter og fruktsalater. Pasjonsfrukt er også populær i drinker og cocktails, hvor den tilfører en frisk og syrlig smak. I tillegg kan den brukes som garnityr på ulike retter for å gi en eksotisk touch.
Egenskaper
Pasjonsfrukt er en god kilde til vitamin E og C, som begge er viktige for immunforsvaret og hudhelsen. Den har også et høyt innhold av kostfiber, som er gunstig for fordøyelsen.
Lagring
Pasjonsfrukt er svært kuldeømfintlig og må ikke oppbevares på kjølerom, men i romtemperatur. Holdbarheten er også avhengig av hvor frukten er i modningsprosessen. Det er viktig å ha høy luftfuktighet under oppbevaring for å unngå uttørring.
FODMAP
Pasjonsfrukt har lavt FODMAP-innhold opptil 46 gram per servering. Mengder over dette kan inneholde for mye fruktan. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Pasjonsfrukt har et middels lavt karbohydratinnhold, noe som betyr at den kan nytes i moderate mengder som en del av en lavkarbodiett.
Ananas er en frukt rik på vitamin C og inneholder enzymer som bryter ned proteiner, spesielt bromelain. Disse enzymene kan bidra til bedre fordøyelse og mørning av kjøtt. Frukten har en søt smak med et hint av bitterhet. Det finnes mange varianter av ananas, men de selges ofte under samme navn. Ananas bør ikke oppbevares i kjøleskap, da kulde kan påvirke smaken og teksturen.
Bruksområde
Ananas kan spises naturell, brukes i fruktsalater, desserter, smoothies, og som tilbehør til middagsretter. Den er også populær i juice og drinker, samt som en ingrediens i chutneyer og grillsauser. Ananas kan også hermetiseres for lengre holdbarhet.
Egenskaper
Ananas er en god kilde til vitamin C, som styrker immunsystemet og bidrar til å bekjempe frie radikaler. Den inneholder også vitamin A, vitamin K, fosfor, kalsium, sink, og mangan, som alle er viktige for kroppens funksjoner. Ananas er relativt lav i kalorier, men inneholder en god mengde karbohydrater, spesielt i form av sukker.
Lagring
Ananas bør oppbevares ved romtemperatur til den er moden. Når den er moden, kan den oppbevares i kjøleskapet i kortere perioder for å forlenge holdbarheten, men det anbefales å konsumere den raskt for best smak og tekstur.
FODMAP
Ananas har lavt FODMAP-innhold opptil 200 gram per servering. Mengder over dette kan inneholde for mye fruktan. Det anbefales å unngå å spise mer enn 250 gram per servering. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Ananas har et middels høyt karbohydratinnhold, så den bør spises i moderate mengder hvis du følger en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100 g, Ananas
Spiselig del: 51 %
Vann: 87 g
Kilojoule: 216 kJ
Kilokalorier: 51 kcal
Fett: 0,1 g
Mettede fettsyrer: 0 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0 g
Omega-3: 0,02 g
Omega-6: 0,02 g
Kolestero: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 8,29 g
Kostfiber: 1 g
Sukrose: 4,59 g
Glukose: 1,76 g
Fruktose: 1,94 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0 g
Galaktose: 0 g
Stivelse: 0 g
Protein: 0,5 g
Salt: 0 g
Vitamin A: 3 mikrogram-RE
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 35 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 0 mg-ATE
Tiamin: 0,08 mg
Riboflavin: 0 mg
Niacin: 0,3 mg
Vitamin: B6 0,1 mg
Folat: 12 mikro gram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 53 mg
Kalsium: 14 mg
Jern: 0,2 mg
Natrium: 0 mg
Kalium: 121 mg
Magnesium: 11 mg
Sink: 0,1 mg
Selen: 0 mikrogram
Kopper: 0,09 mg
Fosfor: 6 mg
Jod: 1 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023
Kiwi er en frukt rik på vitamin C og vitamin E, og har også et høyt innhold av kostfiber. Enzymene i kiwi kan få melkeprodukter til å stivne, noe som kan være nyttig i matlaging. Smaken er frisk og sursøt, og det finnes både grønn og gul kiwi. Den gule kiwien har et høyere karbohydratinnhold og inneholder ikke enzymet actinidin, noe som gjør frukten mindre syrlig.
Oppbevaring
Umoden og hard kiwi kan oppbevares i romtemperatur til den modnes. Når frukten er moden, holder den seg best i kjøleskapet ved 1 til 4°C.
FODMAP
Kiwi har lavt FODMAP-innhold opptil 150 gram per servering. Mengder over dette kan inneholde for mye fruktan. Det anbefales å unngå å spise mer enn 250 gram per servering. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Kiwi har et middels høyt karbohydratinnhold, men kan fortsatt nytes i moderate mengder som en del av en lavkarbodiett.
Appelsin er rik på vitamin C og har en frisk, sursøt smak. Sødmen varierer mellom de forskjellige sortene. Det finnes svært bitre varianter som pomeransappelsiner, samt varianter med rødt fruktkjøtt, kjent som blodappelsiner. Ifølge Bama har alle variantene det samme karbohydratinnholdet. Appelsinen inneholder ikke stivelse i fruktkjøttet og kan derfor ikke ettermodne. Frukten er friskest og mest moden på det tidspunktet den blir høstet. Den holder seg best i kjøleskapet ved 1 til 4°C.
Bruksområde
Appelsiner kan spises naturell, brukes i salater, sauser, marinader og dressinger. De er også populære som snacks og i juice. Appelsinskall kan brukes til å lage kandisert skall eller som smakstilsetning i desserter.
Egenskaper
Appelsiner har et lavt innhold av både energi og fett, samt et høyt innhold av vitamin C. Vitamin C styrker immunsystemet, beskytter cellene mot oksidativt stress, og bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Det øker også opptaket av jern fra andre matvarer. Appelsiner inneholder også kostfiber, som er gunstig for fordøyelsen.
Lagring
Appelsiner har god holdbarhet og oppbevares best ved 1 til 4°C. De bør ikke oppbevares i romtemperatur over lengre tid, da dette kan påvirke kvaliteten.
FODMAP
Appelsiner har lavt FODMAP-innhold opptil 130 gram per servering. Mengder over dette kan inneholde for mye fruktose. Det anbefales å unngå å spise mer enn 230 gram per servering. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Appelsiner har et middels lavt karbohydratinnhold, noe som betyr at de kan nytes i moderate mengder som en del av en lavkarbodiett.
Næringsinnhold pr 100g, Appelsin
Spiselig del: 78%
Vann: 91 g
Kilojoule: 153 kJ
Kilokalorier: 36 kcal
Fett: 0,2 g
Mettede fettsyrer: 0,1 g
Trans-umettede fettsyrer: 0 g
Cis-enumettede fettsyrer: 0,1 g
Cis-flerumettede fettsyrer: 0,1 g
Omega-3: 0,01 g
Omega-6: 0,02 g
Kolesterol: 0 mg
Karbohydrat uten kostfiber: 7,2 g
Sukrose: 2,4 g
Glukose: 2,1 g
Fruktose: 2,7 g
Laktose: 0 g
Maltose: 0 g
Galaktose: 0 g
Stivelse: 0 g
Kostfiber: 1,8 g
Protein: 0,8 g
Salt: 0 g
Alkohol: 0 g
Vitamin A: 5 mikrogram
Retinol: 0 mikrogram
Beta-karoten: 55 mikrogram
Vitamin D: 0 mikrogram
Vitamin E: 0,4 mg-ATE
Tiamin: 0,22 mg
Riboflavin: 0,03 mg
Niacin: 0,5 mg
Vitamin B6: 0,05 mg
Folat: 33 mikrogram
Vitamin B12: 0 mikrogram
Vitamin C: 52 mg
Kalsium: 24 mg
Jern: 0,1 mg
Natrium: 1 mg
Kalium: 122 mg
Magnesium: 8 mg
Sink: 0 mg
Selen: 0 mikrogram
Kopper: 0,03 mg
Fosfor: 16 mg
Jod: 1 mikrogram
Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of Agriculture 2023
Klementin er en frukt rik på vitamin C, som bidrar til å styrke immunforsvaret og bekjempe forkjølelse. Smaken er frisk og sursøt. Det finnes flere varianter av klementin.
Oppbevaring
For å bevare friskheten og smaken, bør klementiner oppbevares i kjøleskapet ved 2 til 4°C. Dette hjelper også med å forlenge holdbarheten, slik at du kan nyte dem lenger.
FODMAP
Klementin har lavt FODMAP-innhold opptil 86 gram per servering, noe som gjør den til et godt valg for de som følger en lav FODMAP-diett. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Klementin har et middels lavt karbohydratinnhold, noe som betyr at den kan nytes i moderate mengder som en del av en lavkarbodiett.
Kiwi er en frukt rik på vitamin C og vitamin E, og har også et høyt innhold av kostfiber. Enzymene i kiwi kan få melkeprodukter til å stivne, noe som kan være nyttig i matlaging. Smaken er frisk og sursøt, og det finnes både grønn og gul kiwi. Den gule kiwien har et høyere karbohydratinnhold og inneholder ikke enzymet actinidin, noe som gjør frukten mindre syrlig.
Oppbevaring
Umoden og hard kiwi kan oppbevares i romtemperatur til den modnes. Når frukten er moden, holder den seg best i kjøleskapet ved 1 til 4°C.
FODMAP
Kiwi har lavt FODMAP-innhold opptil 150 gram per servering. Mengder over dette kan inneholde for mye fruktan. Det anbefales å unngå å spise mer enn 250 gram per servering. Kilde: Monash University FODMAP 2023.
Lavkarbo
Grønn kiwi har et middels høyt karbohydratinnhold, mens gul kiwi har et høyere karbohydratinnhold på ca. 12,3 gram per 100 gram. På grunn av dette bør gul kiwi spises i mindre mengder hvis du følger en streng lavkarbodiett.