Linfrø er frø av planter i linfamilien. De har fra gammelt av vært brukt mot forstoppelse, og inneholder forholdsvis mye linolensyre.
Frøene er glinsende brune, seks til åtte millimeter lange og flattrykt ovale. Av linfrø presses linolje til linoljemaling. Pressingen kombineres av og til med ekstraksjon. Restene fra pressingen brukes som fôr, linfrømel, for drøvtyggere.
Linfrø brukes i dag mye som tilsetning i brød, for eksempel i linfrøkneipp. Linfrø inneholder cirka åtte prosent fett, hvorav 72 prosent utgjøres av flerumettede fettsyrer. Linolensyre som er en omega-tre-fettsyre (18:3, omega 3), utgjør cirka 56 prosent av totalfettet og linfrø er dermed en vegetabilsk kilde til omega-tre-fettsyrer. 100 gram linfrø inneholder 16,5 gram linolensyre.
Ved kaldpressing til matolje fås en olje som anbefales å blandes med andre oljer pga. smaken.
I medisinen kan linfrø, semen lini, brukes ved forstoppelse. Når frøene kommer ned i tarmen, svulmer de opp og stimulerer tarmvirksomheten. Samme virkning har «loppefrø».
Linfrø inneholder også cyanogene glykosider, som blir frigjort til blåsyre (hydrogencyanid; HCN) i magen. Noe av blåsyren en får i seg, blir borte, men det er skadelig å få i seg for mye. Én til to spiseskjeer hele linfrø per dag for en voksen person fører ikke til forgiftning, ifølge Livsmedelsverket i Sverige.
Allergier:
Matallergi er beskrevet, men meget uvanlig
Kilde: Store norske leksikon (2005 – 2007): linfrø i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 7. oktober 2023 fra https://snl.no/linfr%C3%B8
Kilde: Matportalen.no
Kilde: www.livsmedelsverket.se
Næringsinnhold pr 100 g, Linfrø, knuste
- Spiselig del 100 %
- Vann 11 g
- Kilojoule 2116 kJ
- Kilokalorier 514 kcal
- Fett 42,2 g
- Mettede fettsyrer 3,7 g
- Trans-umettede fettsyrer 0 g
- Cis-enumettede fettsyrer 7,5 g
- Cis-flerumettede fettsyrer 28,7 g
- Omega-3: 22,81 g
- Omega-6: 5,91 g
- Kolestero 0 mg
- Karbohydrat uten kostfiber: 1,6
- Kostfiber: 27
- Sukrose: 1,15
- Glukose: 0,4
- Fruktose: 0
- Laktose: 0
- Maltose: 0
- Galaktose: 0
- Stivelse: 0
- Protein 18,3
- Salt 0,1
- Vitamin A 0 mikrogram-RE
- Retinol 0 mikrogram
- Beta-karoten 0 mikrogram
- Vitamin D 0 mikrogram
- Vitamin E 0,3 mg-ATE
- Tiamin 1,64 mg
- Riboflavin 0,16 mg
- Niacin 3,1 mg
- Vitamin B6 0,47 mg
- Folat 87 mikro gram
- Vitamin B12 0 mikrogram
- Vitamin C 1 mg
- Kalsium 255 mg
- Jern 5,7 mg
- Natrium 30 mg
- Kalium 813 mg
- Magnesium 392 mg
- Sink 4,3 mg
- Selen 3 mikrogram
- Kopper 1,22 mg
- Fosfor 642 mg
- Jod 0 mikrogram
- Kilde: Matvaretabellen 2023 og U.S. Department of agriculture 2023
Hvor finnes cyanogene glykosider?
Minst 2500 forskjellige plantearter inneholder cyanogene glykosider, men i svært varierende mengder. Noen planter og plantedeler som inneholder cyanogene glykosider brukes som mat, for eksempel aprikoskjerner, rå bambusskudd, bitre mandler, kassava/maniok, rå lima bønner, linfrø og kjerner fra frukt i Rosaceae-familien (aprikos, mandel, eple, pære). , plomme, kirsebær, nektarin, fersken og mer).
Er cyanogene glykosider farlige?
Cyanogene glykosider kan frigjøre hydrogencyanid, en gift som hindrer oksygen i å bli brukt av kroppens vev. Hydrogencyanidet frigjøres gjennom kjemiske reaksjoner når maten tygges, knuses eller males. Hvis du får i deg mye hydrogencyanid, kan det føre til kortpustethet, lammelser og bevisstløshet. I verste fall kan forgiftningen være dødelig.
Råd
Det svenske livsmedelsverket gir råd om enkelte matvarer som kan ha høye nivåer av cyanogene glykosider for å redusere risikoen for at forbrukere får i seg skadelige mengder hydrogencyanid. Rådene gjelder:
Aprikoskjerner
Bitre mandler
Cassava
Linfrø
Symptomer
Tidlige symptomer på forgiftning er hodepine, kvalme, svimmelhet og forvirring. Senere symptomer er nummenhet, hjertebank, kortpustethet, hud og slimhinner som blir blå, rykninger og kramper og koma. I verste fall kan forgiftningen være dødelig.
Hydrogencyanid lagres ikke i kroppen. Å spise mat med moderate nivåer av hydrogencyanid over lang tid kan ha langtidseffekter, men dette vil sannsynligvis bare påvirke personer med alvorlige ernæringsmessige mangler.
Hvor mye tåler du?
Efsa har gjort eksponeringsestimater for hvor mye av ulike individuelle matvarer som kan spises før ARfD-verdien på 20 mikrogram/kg kroppsvekt er nådd. Mengden et individ kan spise av en enkelt matvare avhenger av individets kroppsvekt. For eksempel kan et lite barn med lav kroppsvekt tåle mindre enn et voksent individ med høyere kroppsvekt. I følge beregningene kan det spises svært små mengder av enkeltmat før ARfD er nådd; bitter mandel (0,1-1,4 gram), rå søt kassava (0,7-8,5 gram) og malt linfrø (1,3-14,7 gram). Mengdeområdene tilsvarer et kroppsvektområde på 8,7-100 kg. Som med alle eksponeringsestimater inneholder disse beregningene usikkerhet.
Tradisjonell bruk som tarmregulerende middel hos voksne har vært 1 – 2 ss (10 – 20 gram) hele linfrø per dag. Mengden cyanid som kan frigjøres ved inntak av en til to spiseskjeer hele linfrø per dag anses som risikofri.
Dekomponering under koking
Innholdet av cyanogene glykosider i maten kan reduseres under tilberedning. Men det er usikkerhet om hvor mye som kan brytes ned i ulike matvarer og med ulike tilberedningsmetoder. Det er derfor behov for flere studier for å kunne uttale seg tryggere om hvilken reduksjon som kan oppnås med ulike tilberedningsmetoder.
Ifølge studier med linfrø brytes ikke cyanogene glykosider helt ned ved for eksempel koking, steking eller oppvarming i mikrobølgeovn. Varierende resultater er oppnådd i studier av linfrø når de bakes eller varmes i en «vanlig» ovn. Det er foreløpig ikke mye data angående en realistisk brødbakesituasjon.
